Tiltak som virker

Regjeringen satt ned et utvalg som skulle gjennomgå brannsikkerheten til særlig utsatte grupper i 2010. Utvalget skulle bidra til regjeringens målsetting om færre omkomne i brann. I år er det 10 år siden utvalget la frem utredningen «Trygg hjemme» (NOU 2012:4). Her ble det foreslått flere tiltak og reformer, og flere av forslagene er gjennomført i årene etter.

Kommunene er helt sentrale i det brannforebyggende arbeidet. Derfor gjaldt flere forslag i «Trygg hjemme» organisering og effektiv ressursbruk i kommunene.

– Arbeidet i kjølvannet av utredningen har ført til at stadig flere kommuner jobber systematisk med brannsikkerhet for utsatte grupper, og innsatsen gir resultater. Gjennomsnittstallet for omkomne i brann de siste ti årene er betydelig lavere enn gjennomsnittstallet for tiårsperioden før, forteller Hatlevoll.

Brannforebygging ble allerede på 1990-tallet løftet høyt på dagsorden gjennom stortingsmeldinger og lov- og forskriftsendringer etter flere store og alvorlige branner på 70- og 80-tallet.

Tidligere brukte kommunene betydelige forebyggende ressurser på tilsyn der hvor brann kan føre til tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier – såkalte særskilte brannobjekter.

– Etter hvert som utviklingen har gått mot at de fleste som omkommer i brann omkommer i bolig, har hjemmene våre blitt en viktig arena for brannforebyggende tiltak, sier Hatlevoll.

Målrettet innsats

DSB har sammen med Helse­direktoratet støttet kommunenes brannforebyggende arbeid på ulike måter i kjølvannet av «Trygg hjemme», blant annet gjennom veiledning. I 2017 kom en veileder med forslag til hvordan kommunene kan systematisere brannsikkerhetsarbeidet sitt og legge til rette for at relevante tjenester i kommunen samarbeider tettere om brannsikkerhet for utsatte grupper. Med støtte fra Gjensidigestiftelsen og «Det store brannløftet» ble det mulig for DSB å forsterke veiledningsarbeidet.

– Det har vært gøy å få være med på hele reisen med Det store brannløftet – fra den spede start til gjennomføring og evaluering av tiltak. I det arbeidet jeg har hatt ansvar for, er det laget både e-læringskurs og opplæringsfilmer til kommunene. 1. oktober markerte også fireårsjubileet for kampanjen «Livsviktig», som siden har blitt til en nasjonal satsing på brannsikkerhet for utsatte grupper, opplyser Hatlevoll.

Som en del av «Livsviktig»-satsningen har DSB inngått et treårig samarbeid med Skadeforebyggende forum om en ordning med nasjonale pådrivere.

– Det ble ansatt to dyktige damer som er prosjektets forlengede arm for å nå ut i kommunene og følge opp, veilede og motivere til å etablere tverrfaglig samarbeid, forklarer hun.

Samarbeid på tvers

Risikoen for å omkomme i brann øker med økende alder. Beregninger av befolkningsutviklingen i Norge viser at det blir flere eldre, flere gamle eldre og en økende andel med demens og hjelpebehov. Langt flere personer med høyere risiko for å omkomme i brann bor nå også i egen bolig eller omsorgsbolig enn tidligere.

– I 2014 gjennomførte vi en kartlegging av hvordan kommunene jobber med brannsikkerhet for utsatte grupper. Vi har fulgt opp med ny kartlegging i 2022 og kan definitivt konkludere med at utviklingen har vært positiv. Kartleggingen viser blant annet at innsatsen i større grad enn tidligere utføres som tverrsektorielt samarbeid. Forebygging kan være vanskelig å måle, men vi antar at bedre samarbeid fører til bedre brannsikkerhet, som igjen har en effekt på sluttmålet om færre omkomne i brann, sier Hatlevoll.

Stort samfunnsengasjement

Barbro Hatlevoll vokste opp i Tønsberg hvor også hovedkontoret til DSB ligger. Etter videregående flyttet hun til Oslo for videre studier. Hun er utdannet cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

– Jeg har alltid vært interessert i internasjonal politikk og skrev hovedoppgave om middelhavs­landenes rolle i forhandlingene om utvidelse av EU til Sentral- og Øst-Europa, forteller hun.

For å spe på studielånet jobbet Hatlevoll i klesbutikk, og da hun var ferdig med hovedoppgaven fikk hun tilbud om et vikariat på landskontoret til kleskjeden H&M. Vikariatet ble etter hvert til fast jobb som merchandiser.

– Jeg jobbet blant annet med salgsanalyse og salgsstrategi og reiste mye for å følge opp butikker over hele landet og til møter med innkjøpskontoret i Stockholm, sier hun.

Da sønnen Philip ble født, ønsket hun en jobb som innebar mindre reising.

– Jeg har alltid hatt et stort samfunnsengasjement og ønsket å jobbe med noe som var mer knyttet til utdannelsen min. Mens jeg var i barselpermisjon, lanserte kommunesektorens organisasjon, KS, den første traineeordningen innen kommunesektoren. Jeg tenkte at det kunne være en fin vei inn i offentlig sektor. Jeg var så heldig å være en av de tolv personene som ble plukket ut og fikk en trainee­stilling i Bærum kommune, sier hun.

Hatlevoll hadde ansvar for ulike prosjekter og utredninger i traineeperioden, blant annet i rådmannens stab. Senere fikk hun fast ansettelse i HR-avdelingen hvor hun arbeidet med utredninger og prosjekter innenfor kommunens rekrutterings- og omdømmearbeid.

Spennende arbeidsplass

I 2013 hadde Hatlevoll og familien flyttet tilbake til Tønsberg, og ektemannen hintet frempå om at det kanskje ble vel mye pendling frem og tilbake til Sandvika. Ville det ikke være bedre med en jobb nærmere hjemmet?

– Jeg hadde DSB på kartet allerede i 2003 da jeg var helt nyutdannet. På den tiden bodde jeg i Oslo men vurderte også jobbmarkedet i Tønsberg. Jeg hadde fått med meg at Direktoratet for brann- og elsikkerhet skulle slås sammen med Direktoratet for sivilt beredskap og bli til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og tok kontakt for å få mer informasjon om det nye direktoratet, forteller hun.

Tiden var likevel ikke helt moden for å flytte tilbake til hjembyen den gangen. Ti år senere dukket det imidlertid opp en aktuell stilling i Brann og redning. Året før kom «Trygg hjemme», og Hatlevoll ble i 2013 ansatt for å lede arbeidet med å følge opp denne utredningen.

– Det var spennende å jobbe med et nytt fagfelt, og de siste ni årene har brannforebygging for utsatte grupper vært en hovedoppgave for meg som nå ligger hjertet veldig nært. Det er meningsfylt å jobbe med oppgaver og prosjekter som jeg vet har betydning for samfunnet og for menneskers trygghet. DSB er en spennende arbeidsplass som jobber med et bredt spekter av oppgaver. Jeg har så mange hyggelige og interessante kolleger, og jeg lærer noe nytt hele tiden. Arbeidsdagene blir aldri kjedelige, sier hun.

Privat foretrekker Barbro Hatlevoll en aktiv livsstil – helst ute i naturen. Sammen med ektemannen overnatter hun gjerne i telt eller hengekøye året rundt og går gjerne lange ski- og fjellturer.

– Det er så mye vakker natur i dette landet, og jeg kobler aller best av når jeg er ute. Et travelt jobb- og hverdagsliv tar mye energi, og for meg er det mindfulness å bare være til stede i øyeblikket og kun tenke på grunnleggende behov som mat, varme og ly, forteller hun.