Et felles ansvar

Det ble registrert flere enn 2000 skogbranner i Norge i 2018, dobbelt så mange som årene før.

– Egne erfaringer fra den våren og sommeren, kombinert med DSB sin oppsummering av læringspunkter nasjonalt i 2018 og påfølgende beredskapsanalyse for skogbrann i 2019, la grunnlaget for det arbeidet som er gjort i ettertid for å stå best mulig rustet for fremtiden. Klimaendringer vil helt klart utfordre oss mye oftere enn det vi hittil har tenkt, sier Surdal.

En av svakhetene i tidligere planverk var at det stort sett var et beredskapsplanverk som ble aktivert når det først begynte å brenne.

– I tillegg var fokuset mye på utstyr og materiell. Det var ikke like godt på det som ofte blir mest krevende som kommunikasjon/samband, logistikk/forsyning, utholdenhet over tid og så videre. Det forebyggende arbeidet var utelatt, og mer fragmentert og initiert etter behov avhengig av vær og vind, forteller han.

"Forebyggende-og beredskapsplan Skogbrann" er en helhetlig plan som ivaretar begge deler på en god og tverrfaglig måte.

– Vi er glade for at også Halden, Aremark, Marker, Indre Østfold og Skiptvet kommuner senere er kommet med som deltakere og bidragsytere i dette som nå dekker de mest skogkledde delene av Østfold, sier Surdal.

På initiativ fra brannsjefen i Rakkestad er det også gjort en større jobb med å forankre en felles tilnærming til det forebyggende arbeidet for hele 110-regionen (Øst Politidistrikt) – blant annet hvordan farenivåer fastsettes, hvilke anbefalinger som gis til befolkningen og ulike næringer som skogsdrift og aktiviteter som skytterlag for de ulike nivåer.

– Dette er definitivt en fordel og bidrar til bedre koordinering, økt felles situasjonsforståelse og vesentlig større likhet i budskapet man ønsker å gi. Var det noe skogbrannsesongen i 2018 viste, så var det at det var til dels store forskjeller i informasjonen og budskapet fra en kommune til en annen, opplyser han.

Minerydder i krigsområder

Terje Surdal vokste opp i Lund kommune i Rogaland, og begynte sin yrkeskarriere i Forsvaret som 18-åring.

– Den gangen var nok det ganske tilfeldig, men med årene modnet dette gjennom økt bevissthet om det viktige samfunnsoppdraget Forsvaret har, og plikten og muligheten man har til å bidra, sier han.

Surdals første jobber var gjennom plikttjenesten som følger av utdannelsen i Forsvaret. Krigen på Balkan brøt ut mens han tjenestegjorde i Sanitetsregimentet.

– Så snart det ble bestemt at Norge skulle sende FN-styrker dit reiste jeg ut med beredskaps­kompaniet SANKP FN og ble der i et drøyt år. Det var et særdeles krevende og lærerikt år som også ble noe av bakgrunnen for at jeg fortsatte å jobbe i internasjonale konfliktområder, forteller han.

I 1995 søkte Surdal om permisjon fra Forsvaret for å bistå Norsk Folkehjelp med å etablere et humanitært mineryddingsprogram i Nord-Irak/Kurdistan.

– Det viste seg å bli en krevende operasjon på flere områder. Saddam Hussein var president i Irak mens kurdiske klanledere hadde kontrollen over den mer eller mindre autonome og selvstyrte nordlige delen av landet (Kurdistan). I tillegg var det en regelrett borgerkrig mellom de kurdiske klanene på den tiden og en aktiv PKK-gerilja som gjorde forholdet til nabolandet Tyrkia anspent og utfordrende, forteller han.

Etter oppdraget i Kurdistan gikk turen videre til tilsvarende mine- og EOD (Explosive Ordnance Disposal)-prosjekter i Afrika.

– Først i Mosambik som hadde vært i borgerkrig, men hvor det da var signert en fredsavtale mellom de to grupperingene Frelimo og Renamo. Etter et drøyt år gikk ferden videre til Balkan igjen med tilsvarende prosjekter i Sarajevo før jeg reiste til Angola i Vest-Afrika, hvor det fortsatt var borgerkrig. Der ble jeg i ett års tid som operasjonsoffiser for programmet før jeg returnerte til Kurdistan som leder for mineryddingsprogrammet der i 1999, sier han.

Mine- og eksplosivryddekarrieren ble avsluttet med ett år i Sørøst-Asia i UN CMAC (United Nations Cambodian Mine Action Center) som den gang var det største mine- og eksplosivryddeprogrammet i verden med flere tusen ansatte fordelt på ulike steder rundt om i landet.

Kontinuitet og oppfølging

Etter å ha tjenestegjort nesten sammenhengende i utlandet siden 1994, flyttet Terje Surdal i 2001 tilbake til Norge og jobbet de neste årene med logistikk og planlegging i næringslivet. En del av jobben innebar også prosjektledelse for implementering av produksjonsoptimaliserings- og styringssystemer i Norge og Norden. For dette arbeidet fikk han i 2008 Logistikkprisen i Norge fra Norsk forbund for Innkjøp og logistikk.

Siden 2012 har Surdal jobbet i brann- og redningstjenesten. Først som leder for nødmeldetjenesten i Østfold og Follo før han i 2018 tiltrådte som brannsjef i Sarpsborg, som er blant de ti prosent største av landets brannvesen. Av de 55 heltidsansatte jobber flesteparten turnus på beredskap, og de øvrige på forebyggende og som brannforebyggere.

– Det forebyggende arbeidet har særskilt fokus på risikoutsatte grupper i samfunnet, og vi har lenge jobbet godt med det tverrfaglige Trygg Hjemme-konseptet. Vi har svært dyktige og dedikerte ansatte på fagområdet og var vel også den første kommunen som fastsatte en egen særskilt lokalforskrift på området i 2019. Brannforebyggerne er våre viktigste ambassadører for å nå ut med brannforebyggende budskap gjennom risikobasert tilsyn i boliger og fritidsboliger, sier han.

Sarpsborg brannvesen har i mange år hatt et eget Rød Tråd-program som sikrer kontinuitet og oppfølging av brannsikkerhet overfor befolkningen i ulike faser av livet.

– Jeg vil kanskje si at dette er selve bærebjelken i vårt brannforebyggende arbeid, og inkluderer blant annet også barnehagene, ulike trinn på barneskolen, ungdomsskolen og siste året på videregående skole. Sammen skaper vi trygghet! Det er i korte trekk det budskapet vi ønsker å gi og håper på at innbyggerne bidrar til – et felles ansvar, fastslår han.

Fikk beredskapsprisen

Årsaken til at Terje Surdal havnet i akkurat Sarpsborg er at kona hans er derfra. Hun jobber i skolevesenet og har også bakgrunn fra Forsvaret og flere år med internasjonal tjeneste både gjennom Forsvaret og humanitært arbeid. Som foreldre til to sønner på 16 og 20 år har de aldri hatt problemer med å fylle opp fritiden med aktiviteter.

– Begge valgte etter hvert ishockey som sin idrett og det krever mye av dem så vel som oss. Kona har i tillegg gjennom mange år vært en del av støtteapparatet rundt lagene som lagleder, forteller han.

Siden Surdal flyttet tilbake til Norge tidlig på 2000-tallet har han engasjert seg i forsvarssaken som sivilist gjennom ulike organisasjoner og aktive verv lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Han har blant annet vært lokalforeningsleder og medlem i forbundsstyret i Norsk reservistforbund (NROF).

– NROF er også del av CIOR som er det franske akronymet for The Interallied Confederation of Reserve Officers. Organisasjonen representerer mer en én million reservister fra 34 deltakende land i og utenfor NATO, hvilket gjør det til verdens største organisasjon av sitt slag, opplyser han.

CIOR ble grunnlagt i 1948, og arbeider med å fremme reservistenes interesser gjennom to hovedroller: Som rådgiver i spørsmål angående reservister og støtte NATO-alliansen, samt fremme den profesjonelle utviklingen av reserveoffiserer.

– I denne organisasjonen var jeg i sju år delegat til komiteen for sivil-militært samarbeid og i forsvars- og sikkerhetskomiteen. Som president i NROF var jeg også delegasjonsleder for Norge og visepresident i CIOR Council,forklarer han.

I 2015 ble Surdal tildelt CIOR Medal of Merit for «distinguished and oustanding service» for sin innsats.

Siden 2021 har han også vært medlem av presidentskapet i Norges Forsvarsforening (NFF). Samme år ble han tildelt Beredskapsprisen utdelt av Norsk Totalforsvarsforum.

– At det man gjør også verdsettes av andre er hyggelig. Jeg ble likevel svært overrasket av telefonen jeg fikk om at juryen hadde besluttet å tildele meg beredskapsprisen for sivil sektor i 2021 for mitt langvarige og vedvarende engasjement innen samfunnssikkerhet og beredskap/totalforsvaret, sier han.