Janicke Larsen er arkeologen som ble brannsjef i Bergen, og hun stortrives i rollen ett år etter at hun overtok som øverste leder.Foto: Siv Kristin Hovland/Bergen branvesen
Sterkere sammen
Brannsjef Janicke Larsen i Bergen brannvesen ivrer for kunnskapsdeling og samarbeid på tvers av regioner. – Det gjør oss bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer, sier hun.
Bakgrunn Doktorgrad i arkeologi fra
Universitetet i Bergen. Jobbet som arkeolog, som konservator ved ulike museer,
og som formidlingsleder ved Bymuseet i Bergen. Leder for forebyggende avdeling
i Bergen brannvesen fra 2018, og brannsjef fra 2022. Er også sensor ved Norges Brannskole og
førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Senter for krisepsykologi. Medlem
i regjeringens arbeidsgruppe for helhetlig gjennomgang
av brann- og redningsområdet som leverte sin rapport til justis- og
beredskapsminister Emile Enger Mehl 16. juni.
Info
Den 8. august 2022 overtok Janicke Larsen etter Leif Linde som brannsjef i Bergen. Bergen brannvesens Facebook-innlegg i forbindelse med ansettelsen fikk flere enn 300 begeistrede kommentarer, hvor mange poengterte at det var på høy tid med en kvinne i stillingen.
– Bedre kjønnsbalanse i Brann-Norge er noe som opptar mange, og hvis jeg kan bidra til at flere kvinner ser muligheten for en karriere innen brann og redning synes jeg det er flott. Vi har generelt en stor jobb å gjøre for å øke mangfoldet innen brann- og redningstjenesten, sier Larsen.
De fire foregående årene var hun leder for brannforebyggende avdeling i Bergen brannvesen, en erfaring som kommer godt med i topplederstillingen.
– Selv om jeg allerede hadde vært en del av ledergruppen var det mye nytt å sette seg inn i, spesielt på administrasjons- og beredskapssiden. Jeg har ansvar for store og varierte oppgaver og legger ikke skjul på at det første året har vært hektisk, sier hun.
Bergen brannvesen har nesten 300 ansatte, inkludert flere typer spesialtjenester som USAR (urban søk og redning), redningsdykking og dronetjeneste.
Annonse
– Vi har mange dyktige fagfolk som besitter ekstremt mye kompetanse, og den store variasjonen i oppgavene våre er viktig å få frem til innbyggerne. Vår fantastiske kommunikasjonsavdeling er hele tiden bevisst på hvordan vi fremstår utad. Tilliten fra innbyggerne betyr veldig mye for oss – vi møter ofte mennesker i sårbare situasjoner og da er det viktig at de stoler på oss, sier hun.
Brannsjef Janicke Larsen i årets Pride-parade i Bergen.Foto: Siv Kristin Hovland/Bergen branvesen
Brannvesenets solide posisjon i Bergen illustreres 17. mai hvert år: De siste 150 årene har brannsjefen og fire brannoffiserer gått fremst i byens tradisjonsrike hovedprosesjon. I år var det Janicke Larsen som ledet an.
– Det var veldig stas, og jeg kjente på en stor stolthet, forteller hun.
Annonse
Nye metoder
Janicke Larsen vokste opp på Søreide i Bergen, og etter gymnaset bestemte hun seg for å studere jus i Tromsø.
– Da jeg kom dit oppdaget jeg at studiet var lukket og sto plutselig uten studieplass. Siden det var ledige plasser på sosialantropologi begynte jeg der i stedet, og endret senere fag til arkeologi, forteller hun.
Det var altså tilfeldigheter som førte Larsen til arkeologien, men interessen som gjorde at hun ble værende. I 2007 leverte hun doktorgradsavhandlingen «Fra sted til gård. En agrararkeologisk analyse av Indre Matre i Kvinnherad, Hordaland» ved Universitetet i Bergen.
17. mai 2022 tok ledelsen i Bergen brannvesen som alltid oppstilling i Hagerupstuen på den gamle hovedbrannstasjonen før hovedprosesjonen startet. F.v.: Varabrannsjef Frode Bødtker, brannsjef Janicke Larsen og avdelingsleder brannforebyggende avdeling, Trond Grindheim.Foto: Bergen branvesen
– Jeg har alltid vært veldig interessert i den metodiske siden av faget – hvordan vi kan utvikle nye metoder slik at vi kan hente ut enda mer kunnskap fra fortiden, sier hun.
Før hun kom til Bergen brannvesen i 2018 var Janicke Larsen formidlingsleder ved Bymuseet i Bergen.
– Ansvaret mitt der var, i tillegg til personalledelse, å tilrettelegge et bredt faglig tilbud til publikum gjennom utstillinger, foredragsrekker, forskning og aktivitetsdager. Bergens historie har mange treff-punkter med brannvesenet – branner har preget byutviklingen vår siden middelalderen og vi har fremdeles flere områder med tett trehusbebyggelse. Jeg har alltid vært opptatt av å bevare byens historie, og i stillingen i forebyggende avdeling i brannvesenet fikk jeg ta en aktiv part i det, kombinert med det menneskelige perspektivet, forteller hun.
Som brannsjef har Larsen sjefsvakt hver femte uke.
– Da rykker jeg ut til større hendelser og bistår innsatsleder slik at han kan fokusere på hendelsen. Ved spesielt store eller flere samtidige hendelser etablerer vi stab i hovedbrannstasjonen for å få en helhetlig oversikt og bedre mulighet for å tenke strategisk. Det er spennende, nyttig og viktig å være tett på det som skjer ute, sier hun.
Sterkt naboskap
Bergen kommune har samarbeidsavtaler med Samnanger, Osterøy og Vaksdal kommuner, er administrasjonsbrannvesen for Vest brann- og redningsregion (et regionalt brannsamarbeid mellom 18 kommuner i regionen) og vertskommune for IUA Bergen region (interkommunalt samarbeid mot akutt forurensning) som består av 20 kommuner i Vestland fylke. De har også ansvaret for 110 Vest som er organisert som en avdeling i Bergen brannvesen.
– De regionale funksjonene er viktige – det betyr mye for oss å ha gode naboer. Jeg er opptatt av samarbeid og det å finne nye måter å dele kunnskap på, fastslår Larsen.
Det siste halve året har hun vært medlem i en arbeidsgruppe for helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet som ble utnevnt av regjeringen i november 2022. 16. juni mottok justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl gruppens rapport på Briskeby brannstasjon i Oslo.
I mars fylte brannsjef Janicke Larsen og ordfører Linn Engø tidskapselen som er grunnsteinen til nye Fana brannstasjon.Foto: Siv Kristin Hovland/Bergen branvesen
– Der skisserer vi blant annet ulike løsninger for hvordan regionale samarbeid kan styrkes. Mange brannvesen er små og har ikke ressurser til å møte fremtidens utfordringer alene, påpeker hun.
Klimaendringer og ekstremvær, teknologisk utvikling og sikkerhetspolitiske situasjoner er eksempler på områder hvor samarbeid vil gi mer slagkraft. I rapporten beskriver arbeidsgruppen sju tiltak de mener bør prioriteres høyest:
Etablere en grunnportefølje for beredskaps- og forebyggendeoppgaver som alle brann- og redningsvesen skal kunne håndtere.
Etablere regionale samarbeid mellom brann- og redningsvesen innenfor de geografiske grensene til 110-sentralene.
Etablere hjemler for nasjonal myndighet til å kunne prioritere ressurser og personell på tvers av brann- og redningsvesen ved store hendelser.
Fortsette satsingen på kompetanseheving gjennom å styrke deltidsopplæringen og starte arbeid med etablering av lederutdanningen.
Etablere tydeligere rammer for bistand fra brann- og redningsvesen til politiet og helsemyndighetene, slik at oppgavene klargjøres i lov og forskrifter.
Etablere et langsiktig forskningsprogram for å legge til rette for en kunnskapsbasert utvikling av brann- og redningsvesenet.
Sikre gode arbeidsvilkår for ansatte i brann- og redningsvesen, slik at rekrutteringen og beredskapen sikres i fremtiden.
– I Bergen har vi hentet ut gode gevinster ved å jobbe sammen med andre, både forebyggende og på beredskapssiden, sier Larsen.
Trives i motbakke
Privat er Janicke Larsen bosatt på Nesttun, og til sammen har hun og ektemannen fire barn mellom 19 og 26 år.
Janicke Larsen og ektemannen Lars Bucher-Johannessen er glade i fjellturer. Her er de på Rørsethornet i Misund kommune.Foto: Privat
– Nå er det bare yngstemann som fremdeles bor hjemme. Etter hvert som barna har blitt voksne bruker mannen min og jeg mer og mer av fritiden i fjellet, forteller hun.
Å bo i byen mellom de syv fjell er derfor midt i blinken. Larsen har flere ganger deltatt i Stoltzekleiven Opp i Bergen, som etter sigende skal være verdens største motbakkeløp.
– Jeg har alltid likt motbakker og gjør det fremdeles. Jeg har også gått 7-fjellsturen flere ganger, og setter stor pris på å ha så kort vei til fjellet, forteller hun.
Bergen brannvesen har brukt mye tid på sin risiko-og sårbarhetsanalyse i kjølvannet av endringen i Brann- og redningsvesenforskriften som kom i 2022.
– Parallelt med at jeg har jobbet med å se på hvordan brann- og redningsvesen skal se ut i Norge fremover som medlem den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen, har vi hatt minst like stort søkelys på hvordan Bergen brannvesen skal organiseres fremover. I høst setter vi punktum for dette arbeidet, og det har vært veldig fint for meg som fersk brannsjef å være med i prosessen knyttet til både forebyggende- og beredskapsanalyser, sier hun.
Larsen er også sensor for forebyggendekurset ved Norges Brannskole, og har i tillegg en 10 prosent stilling som førsteamanuensis ved Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen, som har et aktivt forskningsmiljø og kompetanse innen blant annet beredskap, krise-og katastrofeintervensjon.
– Jeg jobber tett med senteret mot brannfaglige områder og er opptatt av at Bergen brannvesen skal bidra til forskning og utvikling innenfor vårt felt både forebyggende og beredskapsmessig. Våre dyktige fagfolk har svært mye verdifull kunnskap å bidra med. Det siste året har vi derfor også jobbet med å etablere en egen forsknings- og utviklingsplan slik at vi kan jobbe målrettet med prosjekter som kan ha nytte for utviklingen vår, sier hun. sier hun.