Sannhetssøkeren

Stein Naustdal har bakgrunn som politi, men da han var med og grunnla FaVer i 2011 hadde han mange år bak seg som utreder i forsikringsbransjen.

– På begynnelsen av 1990-tallet begynte forsikringsselskapene å kjøpe utredertjenester fra pensjonerte politifolk. Vi opplevde at kvaliteten på tjenestene var veldig variabel, og tanken bak FaVer var å profesjonalisere dette markedet ved å etablere et selskap som leverte mer stabilitet og bedre kvalitet, forteller han.

FaVer er en forkortelse for «fact verification». Alle medarbeiderne har politibakgrunn. 17 er taktiske utredere, seks er kriminalteknikere og tre er spanere med erfaring fra PST. FaVer har også etablert seg i Sverige og har der sju medarbeidere.

– Siden aldergrensen i politiyrket er 57 år hyrer vi inn svært dyktige og erfarne politifolk som konsulenter når de blir pensjonister. Vi rekrutterer også yngre medarbeidere rett fra politiet. Vi utreder alt fra mobiltelefonskader og millionbranner til svindel innen personskader, sier Stein.

Snuser seg frem

Et eksempel kan være personer som hevder å være uføre, hvor forsikringsselskapet har mistanke om at ikke hele sannheten har kommet frem.

– Da hender det at vi benytter oss av observasjon. Med tanke på personvern er det en veldig inngripende metode, og er derfor aller siste utvei. Våre spanere har lang erfaring og er svært profesjonelle, understreker Stein.

Én slik sak handlet om en person som krevde et forsikringsselskap for mer enn 12 millioner kroner etter en påstått ulykke.

– Vedkommende hevdet å sitte i rullestol og kunne i beste fall gå noen få meter med krykker. Vi avdekket at han i virkeligheten var på jobb som egen entreprenør hver dag, og blant annet kjørte gravemaskin. Det var en svært omfattende og alvorlig sak som endte med politianmeldelse, forteller han.

– Denne type svindel er ikke bare et problem for forsikringsselskapene, det er samtidig et samfunns­problem fordi også NAV blir svindlet, legger han til.

Som eneste private virksomhet i Norge har FaVer også de to brannhundene Cira og Opal i staben. De tilhører den tidligere Kripos-teknikeren Harald Grøndahl, som er en nestor i Norge når det gjelder etterforskning med brannhund.

– Hundene avslører raskt om det er benyttet brennbar væske i forbindelse med en brann. Det er enormt tidsbesparende. Hunder har 200 millioner lukteceller mot menneskets fem millioner, så deres kapasitet er imponerende, sier han.

Cira og Opal brukes også i forbindelse med forurensingsskader.

– Hvis det for eksempel oppstår en parafinlekkasje i et boligfelt kan hundene lokalisere hvor skaden har oppstått, slik at man ikke trenger å grave opp hele nabolaget. Det sparer forsikringsselskapene for store summer, sier han.

Relevant informasjon

I et rundskriv fra Riksadvokaten fra 1973 står det at alle branner skal etterforskes. I praksis blir mange branner henlagt uten nevneverdig gransking fra politiets side.

– Etter politireformen har det blitt stadig mer «straksetterforskning», det vil si at den første patruljen på stedet gjennomfører korte avhør. Ofte foretas det ingen branntekniske undersøkelser i ettertid, forteller Stein.

De siste årene har forsikringsselskapene tatt innover seg at politiet ikke har kapasitet og i mange tilfeller heller ikke tilstrekkelig kompetanse til å etterforske branner. De fleste forsikrings­selskaper har derfor som standard rutine at branner hvor forsikringsutbetalingen ser ut til å overstige 500.000 kroner blir utredet ved bruk av interne ressurser, eller eksterne som FaVer.

– Et perspektiv som ofte glemmes er at utredere for forsikringsselskapene har andre oppgaver i tillegg til å avdekke eventuelle straffbare forhold. Dette er blant annet mulig regress, produktansvar, brudd på sikkerhetsforskrifter, brudd på forsikringsvilkår og aktsomhetsregler, forklarer han.

– Det første vi gjør er å opprette kontakt med politiet for å avdekke hva som er gjort og ikke gjort. Politiet har i utgangspunktet stor nytte av et samarbeid med forsikringsselskapene, en mulighet som dessverre ikke alltid blir benyttet, legger han til.

Forsikringsselskapene sitter på mye relevant informasjon, for eksempel om avtalen er første­risiko eller fullverdi, forsikringssum, forsikrings­premie, betalingshistorikk, om avtalen ble tegnet eller endret rett før brannen, eller om det er registrert en tidligere skade på huset forsikringstaker har fått utbetalt erstatning for, men som ikke er utbedret.

– Slike faktorer kan peke i retning av et mulig motiv, for vi vet at det hvert eneste år er flere påsatte branner i Norge. Å bevise at en brann er påsatt i rettslig forstand er imidlertid svært krevende, forteller han.

Finner fakta

Bak de aller fleste påsatte branner ligger et økonomisk motiv.

– Derfor kan skadeoppgaven vært interessant å studere. Hvis den ser ut som en ønskeliste over nye og dyre gjenstander kan det være på sin plass å grave dypere. På samme måte er det mistenkelig hvis gjenstander med affeksjonsverdi, slik som fotoalbum, sølvtøy og bunader ble fjernet før brannen, opplyser Stein.

I motsetning til både Sverige, Danmark og de fleste andre land, finnes det i Norge en helt spesiell paragraf i Lov om forsikringsavtaler.

– Etter vanlig rettspraksis innebærer det at hvis det kan dokumenteres at mer enn 5-10 prosent av erstatningskravet er svikaktig, mister forsikringstakeren rett til all erstatning både etter aktuelle forsikringsavtale, men også for alle andre avtaler i anledning samme hendelse. Det kan få tragiske konsekvenser, sier han.

Stein presiserer at forsikringsselskapene ikke er ute etter å «ta» folk for svindel.

– De sakene som havner på vårt bord er de som skiller seg markant ut. Det er svært ressurs­krevende å utrede slike saker, og det er stor forskjell på huske feil pris eller årstall for et kjøp og å oppgi ting man aldri har eid, presiserer Stein.

FaVers oppdrag er å finne ut hva som faktisk har skjedd i sakene de utreder – ikke å plassere skyld.

– Vi overleverer våre notat til forsikringssel­skapene, og så beslutter de hva som skjer videre.

Tikkende brannbomber

7. januar 2020 begynte det å brenne i en bil i et parkeringshus på Sola. Da brannen var slokket var nærmere 1600 biler total­skadet, og den totale erstatningssummen beløper seg til flere hundre millioner kroner. Allerede dagen etter brannen ble FaVer engasjert av forsikringsselskapet med størst økonomisk risiko etter brannen.

– Vårt mandat var todelt: Å avklare brannårsaken, samt å finne ut hvordan brannen kunne utvikle seg så raskt og medføre så store skader. Vi intervjuet mange vitner til brannen, og både nåværende og tidligere eiere av bilen hvor brannen startet. Vi fikk ikke slippe inn i selve bygget, men sammen med samarbeidspartnere sendte vi inn en robot som laget 3D-scanninger av hele bygget, forteller Stein.

Bilder og private videoer viser tydelig hvordan brannen starter i en Opel Zafira B-modell fra 2006.

– Politiet henla raskt saken fordi det ikke var mistanke om straffbare forhold. Når jeg ser hvor store ressurser vi har brukt på denne saken mener jeg det var en helt riktig avgjørelse, understreker han.

FaVer fikk sammen med representanter fra bilens forsikringsselskap tidlig tilgang til vraket av den aktuelle bilen og kunne sammen med flere andre aktører foreta nærmere undersøkelser.

– Det viste seg at flere hundre branner har oppstått i samme bilmodell, blant annet en i et parkeringshus i Irland seks måneder tidligere. Derfor samarbeidet vi også med britiske utredere da vi undersøkte bilen, sier han.

Konklusjonen var at brannen startet på grunn av kortslutning i en resistor knyttet til klimaanlegget i bilen.

– Det er fortsatt uavklart om dette er en produksjonsfeil fra Opels side, eller om det på den aktuelle bilen er en endring gjort av andre i ettertid. I Storbritannia er det en pågående sak mellom Opel og myndighetene for å avklare om Opel har vært for lite aktive i å tilbakekalle denne bilmodellen, sier han.

Feilen var i produksjonsårene 2006-2014, og rammer i hovedsak biler med klimaanlegg. Biler med aircondition ser ut til å være langt mindre utsatt

I fars fotspor

FaVer utreder både brannårsak og brannens utvikling, men får ikke lov til å rapportere sine funn til offentlig brannstatistikk.

– Det er frustrerende. Forsikringsselskapenes interne utredere og vi har heldigvis fått tilgang til databasen Knitre, men vi får ikke anledning til å innrapportere våre funn til DSB sin nasjonale brannstatistikk. Når kun et begrenset antall av politiets konklusjoner blir lagt inn i statistikken går samfunnet åpenbart glipp av veldig mye viktig informasjon. En bedre forståelse og enda større grad av samarbeid mellom politiet og forsikringsbransjen ville vært fornuftig, både med hensyn til den enkelte som blir rammet, og samfunns­økonomisk, fastslår Stein.

Hans erfaring er at politiet i liten grad er opptatt av det såkalte brannkonseptet når det gjelder brann i næringsbygg.

– Er brannkonseptet korrekt utarbeidet, og er det gjort endringer under byggeprosessen som har ført til avvik? Svarene kan bidra til å føre oss nærmere en brannårsak, poengterer han.

Privat er Stein gift og har tre døtre på 17, 20 og 24 år. Den mellomste datteren følger i fars fotspor og har begynt på Politihøgskolen i Bodø.

– Det er artig, og hun trives så langt godt med sitt utdanningsvalg. Vi flyttet til Drøbak i 1989, og siden har vi blitt boende her. Under pandemien har jeg stort sett jobbet hjemmefra, men drar gjerne inn til kontoret i Oslo et par dager i uka, sier han.