Ny vanntåkeløsning redder liv

– Vi tåler ikke dødsbrann i kommunens leiligheter. Personer som bor i kommunale boliger, skal være trygge. Det gjelder også beboere med nedsatt funksjonsevne og andre som kan være ekstra sårbare i en brannsituasjon, sier Anne Rygh Pedersen, ordfører i Tønsberg kommune.

Ifølge tall fra brannvesenet har det vært fire dødsbranner i kommunale leiligheter i Tønsberg siden 2010. I 2014 bevilget kommunen 37 millioner kroner til brannsikring. Senere er det bevilget nye 30 millioner kroner pluss 6,5 millioner til brannsikring av to bemannede boliger. I dag er 400 av i alt 1000 kommunale boenheter utstyrt med standard vanntåkeanlegg.

Høy prioritet

– Brannsikring av kommunale boliger har høy prioritet. Men arbeidet er tidkrevende og vi er prisgitt kapasiteten til virksomheter som prosjekterer, leverer, og installerer slokkeanlegg, sier Jan Tore Dilling, rådgiver for brannsikkerhet i Tønsberg kommunale eiendom.

I slutten av juni kunne han invitere til demonstrasjon av et helt nytt automatisk slokkeanlegg som er valgt for 28 kommunale leiligheter i Tjeldveien på Nes i Tønsberg. Løsningen er utviklet i samarbeid med Firesafe som også har prosjektert og levert anlegget. Ifølge leverandøren er løsningen unik. Den består av et standard høytrykk vanntåkeanlegg, men med to ulike styringer av vannet til vanntåkedysene som reagerer henholdsvis på varme og røyk.

Fleksibel løsning

– I forkant av anskaffelsen vurderte vi sprinkleranlegg som et alternativ, men gikk bort fra dette da ulike aktører i det brannfaglige miljøet mente at et tradisjonelt sprinkleranlegg ikke ville være godt nok til å redde liv i en typisk dødsbrann. Sammen med Firesafe landet vi på en løsning med vanlige vanntåkedyser i rom som ofte er arnested for bygningsbranner. Rom hvor folk ofte omkommer i brann er utstyrt med vanntåkedyser med magnetventil koblet til røykdetektorer, forteller Dilling.

– På denne måten har vi økt muligheten for at personer som kommunen bosetter og som kanskje er rullestolbrukere eller lite mobile av andre årsaker, vil overleve de første kritiske minuttene av en brann, poengterer Dilling.

Grunnlag i forskning

Med henvisning til forskning peker han på at det er forskjell på å forebygge en bygningsbrann og en dødsbrann.

– Bygningsbranner starter gjerne på kjøkken, bad eller i tekniske rom. Da klarer folk ofte å komme seg ut, så sant de er våkne og kan rømme ved egen hjelp. Dødsbranner derimot starter ofte kroppsnært med røyking eller bruk av åpen flamme i stue eller soverom. I slike tilfeller må personen ofte ha hjelp fra et automatisk slokkeanlegg for å overleve, påpeker Dilling.

Etter å ha drevet med brannforebygging i en årrekke er han opptatt av at det må velges løsninger som er tilpasset den enkelte bolig og personene som bor der.

– Vi blir stadig flere eldre i samfunnet vårt. Og for noen følger det sykdom med alderen. Samtidig er det tverrpolitisk enighet om at folk skal bo hjemme så lenge som mulig. Dette krever branntekniske løsninger som gjør det trygt å bo hjemme, selv for de som ikke er i stand til å rømme selv ved en brann, fremholder Dilling.