Brannsikkerhet på skinner

Ytterst på kanten av Oslo S står det parkert. Flere titusener går over eller nær det hver dag. Samtidig er det nok mange som ikke har tenkt over nøyaktig hva det er som står parkert der.

Med en vekt på over 300 tonn, er dette Norges største utrykningskjøretøy.

Under pandemien kom brann- og redningstoget til Østlandet. Der fikk det sin faste base med kort vei inn til alle jernbanestrekninger i Oslo-området. Siden den gang har flere brannvesen fått stifte bekjentskap med toget og hva det kan bidra med når det brenner.

Viktig ressurs

Årets sommer startet både varm og tørr. Været førte også til at faren for branner langs jernbanen har vært større. Gnister fra bremsene på tog kan være mer enn nok til å starte en brann i tørt og kanskje også øde terreng. Selv om brann- og redningstoget utgjør en viktig del av beredskapen i Oslo-området, kan det også bli sendt av gårde for å slokke branner ellers på Østlandet.

– Hvis det er av stor samfunnsinteresse og kan hindre store skader, så antar jeg at det blir et ja til å hjelpe, sier Knut Hauglund til Brann & Sikkerhet. Han er leder for berging og beredskap i Bane NOR.

Hauglund forklarer at det er togledelsen og redningsetatene som bestemmer om toget kan brukes i en større slokkeinnsats utenfor togets kjerneområde.

Klare til å rykke hele døgnet

– Her vil vi ha de beste lokførerne, sier Hauglund. Inne i lokalet til Bane NOR har lokførerne tilgang på det de måtte trenge gjennom en hel vakt. Der skal de være klare til å rykke ut på kort varsel, hele døgnet.

Det er alltid to lokførere på vakt. De har adgang til både hvile, trening og underholdning i basen. Lokførerne skal også bidra med andre oppgaver mens de venter på alarmen. Blant annet beredskapsarbeid, og på å holde branntoget i best mulig stand. Totalt er det 16 lokførere som har denne jobben i Norge nå.

– Ingen av de nye ansatte hos oss er helt nye. De har erfaring som lokførere fra før, og er gode til å holde roen, selv når det er hektisk og uoversiktlig rundt dem. Det er de beste av de beste, sier Hauglund.

Målet er at toget skal være klart for utrykning på 15 minutter. Lokførerne skal på den tiden rekke fra Lodalen til Oslo S. På den tiden skal også mannskaper fra Brann- og redningsetaten i Oslo ha kommet fram og være klare for utrykning.

Stor kapasitet

Toget består av et lokomotiv. I tillegg kommer to tankvogner, en redskapsvogn og en trykksatt vogn som kan brukes til å evakuere folk fra tog inne i tunneler. Disse vognene veier til sammen 230 tonn, i tillegg til selve lokomotivet som veier 85 tonn.

Hver tankvogn har en kapasitet på 44.000 liter vann. Det er også 2.000 liter skumvæske om bord til innblanding i slokkevannet. Innholdet i tankene kan også styres mellom vognene. Slik at en tankvogn kan kjøres vekk for å fylle på mer vann, mens resten av toget blir brukt i en slokkeinnsats.

Den trykksatte vogna har nok oksygen til å forsyne 50 personer med pusteluft i opptil flere timer. På den måten er den også egnet til å redde folk ut fra tunneler fylt med røyk som følge av branner.

En vogn er full av verktøy som kan være til nytte for brannvesen på et større skadested. Det er også mulighet for å lade opp utstyr, fylle oksygentanker og mye mer om bord.

Første sommer i tjenesten

Tommy Fjeldberg, Morten Mattson og Morten Lystad er de tre nyeste lokførerne på brann- og redningstoget. De startet på opplæringen 1. april. I tillegg til at alle har kjørt lokomotiver før, så har Fjeldberg vært montør hos Spordrift, Mattson har undervist ved lokomotivførerskolen og Lystad har mekanisk bakgrunn.

– Det virket spennende å skulle begynne med dette. Det bryter opp en rutine, og jobben har flere oppgaver enn å kjøre tog, sier Lystad.

– Dette er veldig annerledes. Det er spennende å få bistå brannvesen i en viktig jobb, legger Mattson til.

– Ja, vi er klare, sier Fjeldberg om det som blir deres første sommer i tjeneste. Fra 1. juni har de vært med i en turnus hvor de har teknisk ansvar i tomanns-teamet som er på vakt.

Viktig erfaring

De tre var fortsatt under opplæring da de møtte Brann & Sikkerhet ved Bane NOR sitt anlegg i Lodalen. Der blir det mye trening for å bli mest mulig effektive i jobben.

– På de 15 minuttene før utrykning skal vi også gå over sjekklista vår, i tillegg til å komme oss ned til Oslo S, forklarer de tre. Personen som skal kjøre selve lokomotivet, skal sjekke 21 punkter. Personen som har teknisk ansvar, har en liste på 26 punkter.

– På noen av øvelsene i juni tok det opp mot 22 minutter. Så litt forbedringsarbeid er det jo, kunne en smilende Mattson konstatere.

– Men vi blir stadig bedre, og skal ned i 15 minutter før vi går på vakt, var de enige om.

Konsept fra alpene

Det norske toget ble kjøpt brukt fra Østerrike, der det er en lang tradisjon for brann- og redningstog. Det er senere blitt modernisert og tilpasset norske forhold. Det er langt fra tilfeldig at toget kommer fra et land i alpene.

Landene der har lenge hatt behov for å kunne slokke branner fra sporet. Høye fjell, broer og lange tunneler kan være vanskelige å nå med brannbiler. Sveits har til eksempel 16 brann- og redningstog i aktiv bruk. For to år siden bestilte Østerrike det som blir minst 5 nye tog, med mulighet for at det kan bli totalt 20.