– Vi er nødt til å tenke annerledes

Et vanntåkeanlegg forstøver vanndråpene, slik at de danner en vanntåke som blir omgjort til damp av varmen fra brannen. Et mobilt vanntåkeanlegg bruker mindre vann enn et sprinkleranlegg, er enkelt å montere og detekterer røyk og varme.

Tønsberg kommunale eiendom leier ut 1050 boenheter, et anselig antall i en kommune med drøyt 56.000 innbyggere.

– Det er en vesentlig forskjell mellom fenomenene boligbrann og dødsbrann, og vi som brannforebyggere må tørre å skille mellom dem. Forskning fra blant annet SINTEF, RISE og universitetsadjunkt Marcus Runefors ved Lunds universitet viser at dødsbranner starter på en annen måte enn boligbranner – ofte kroppsnært. Sannsynligheten for omkomne ved en slik brann er større med kun et tradisjonelt sprinkleranlegg hvis beboeren ikke oppfatter brannalarmen eller ikke klarer å komme seg ut på egen hånd, sier branningeniør Jan Tore Dilling i Tønsberg kommunale eiendom.

Vurderingen om hvilke boliger som får mobile vanntåkeanlegg installert er basert på tre faktorer:

• Er beboerne røykere?
• Hører/forstår de brannalarmen?
• Kommer de seg ut selv?

– Vi installerer mobile vanntåkeanlegg i tillegg til andre brannforebyggende tiltak i de tilfellene vi mener det er nødvendig, sier han.

Reddet liv

11. april brøt det ut brann i en bemannet og sprinklet kommunal bolig i Tønsberg. Da brannvesenet kom til stedet hadde det mobile vanntåkeanlegget slokket brannen med sine 130 liter vann. Leiligheten ble tømt for vann og beboeren kunne flytte inn igjen samme kveld.

– For en del år siden ble det vurdert at beboeren hadde så høy risikoatferd for brann at det ble iverksatt en rekke tiltak. Vedkommende får ikke ha lighter eller komfyr, og området hvor personen sitter er dekket med sølvfolie for å unngå at glør fra sigaretter skal utarte til brann. I tillegg ble det installert et mobilt vanntåkeanlegg som en ytterste barriere, forteller Dilling.

– Det er vanskelig å si hva konsekvensene ville vært uten anlegget, men det fungerte akkurat som det skulle og slokket brannen før brannvesenet nådde frem, legger han til.

24. mai brøt det ut brann i en annen bemannet kommunal bolig i Tønsberg.

– Der var det ingen ytterligere sikringstiltak, og vi tror at vanntåkeanlegget reddet både liv og bygg, sier han.

Konkrete vurderinger

Både svenske og norske forskere peker på røyking som den største risikofaktoren for dødsbrann i tillegg til kognitiv svikt eller funksjonsnedsettelse.

– Derfor er det viktig å installere vantåkeanlegg der behovet er størst – det nytter ikke å si at alle over 67 år tilhører risikogruppen bare på grunn av alder. Vi er nødt til å gjøre konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle, og da er vi avhengig av et godt samarbeid på tvers i kommunen, mellom både bygningseier, brannvesen og helse, inkludert NAV og rus- og psykiatritjenester, poengterer Dilling.

For bygningseier er utfordringen ofte at det er vanskelig å si opp et leieforhold.

– Innbyggere i Norge er i sin fulle rett til å forfalle – ingen kan nekte oss å leve helt i ytterkanten av hva livet tåler. I et samfunn vil dette alltid gjelde en liten prosentandel av befolkningen, og det må vi nok bare akseptere. Problemet er at en høy risikoatferd for brann også kan ramme andre mennesker, sier han.

Derfor må bygningseier sørge for at deres bygg tåler en brann, og at alle beboerne rekker å komme seg ut i tide.

– For meg gjør det litt vondt å legge fra meg brannforebyggeren, som aller helst vil oppfordre beboerne til å bruke komfyrvakt, ikke lade telefoner om natta og så videre. Vi er rett og slett nødt til å tenke annerledes hvis vi skal redde liv i tilfeller hvor vanlige brannforebyggende tiltak ikke har noen hensikt, understreker han.

Spissede tiltak

Fra 2000 til og med 2021 omkom 1175 personer i brann i Norge – gjennomsnittlig 53,4 personer per år. Tall fra DSB viser at om lag 75 prosent av disse tilhører risikogruppene eldre og pleie­trengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige.

– Statistisk er det ekstremt usannsynlig å omkomme i brann for dem som ikke tilhører spesielt utsatt grupper. Det kan begynne å brenne i sikringsskapet eller skje ulykker i boliger, men i de aller fleste tilfellene klarer beboerne å evakuere seg selv, sier Dilling.

Spesielt forskningen til Marcus Runefors har åpnet øynene hans for hvilke tiltak som er mest effektive i ulike tilfeller. Runefors forsvarte sin doktorgradsavhandling «Fatal Residential Fires – Prevention and response» ved Lunds universitet i 2020. Han konkluderer blant annet med at mobile vanntåkeanlegg er svært effektive, spesielt for eldre røykere, og ga den største fordelen per installasjon av alle tiltak for denne gruppen.

– Det er helt avgjørende med spissede tiltak rettet mot de gruppene hvor risikoen for å omkomme i brann er størst. Da må noen tørre å se nærmere på hvilke tiltak som kan være mest effektive, som mobile vanntåkeanlegg, sier Jan Tore Dilling.