Et brannsikkert Norge

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, være en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og sørge for god beredskap og effektiv krise- og ulykkeshåndtering. Direktoratet er også nasjonal brannsikkerhetsmyndighet med krav til forebyggende brannvern og opplæring av brannmannskaper.

Blant de største utfordringene knyttet til brannvern og brannsikkerhet er de sårbare gruppene som har størst risiko for å omkomme i brann, mener Aarsæther.

– Det ser vi dessverre på den nasjonale brann­statistikken. Mange kommuner gjør en stor innsats for å ivareta brannsikkerheten til disse gruppene, og det tror jeg blir et viktig innsatsområde fremover også. I forbindelse med pandemien har vi blant annet sett at det er viktig med ekstra sikkerhets­tiltak hos aleneboende i sårbare grupper. Det er vanskelig å fange opp om situasjonen forverres i en tid hvor vi skal holde avstand og ha mindre nærkontakt, sier hun.

Økende elektrifisering har også konsekvenser når det gjelder brannsikkerhet.

– Det stiller krav til oss som forbrukere for at teknologien skal være sikker. Det er blant annet viktig å følge laderådene, sier hun.

Gode samarbeid

I 2020 utløp strategiperioden for «Alt vi kan mot brann». Målene med satsingen har vært bedre samordning og målretting av brannforebyggende kommunikasjon, og økt kunnskap i befolkningen om brannsikkerhet i hjemmet.

– Det har vi gode indikasjoner på at vi har fått til sammen med alle de andre aktørene som har vært med i samarbeidet. Dette må vi jobbe kontinuerlig videre med også i årene framover for at vi sammen skal strekke oss mot målene om bedre brann­sikkerhet, færre branner og færre omkomne. Vi har ikke helt landet på hvordan vi skal organisere dette arbeidet, men jeg er i hvert fall helt sikker på at vi også i fortsettelsen skal ta en rolle med å tilrettelegge for gode samarbeid for et brannsikkert Norge, sier Aarsæther.

Hun trekker også frem den nasjonale satsingen «Livsviktig», som skal bidra til bedre brannsikkerhet for risikoutsatte grupper.

– Dette gjør Helsedirektoratet og DSB sammen. Vi har blant annet laget opplæringsopplegg til helse- og brannpersonell, og det pågår et treårig prosjekt med nasjonale pådrivere for samarbeid. Satsningen er støttet med midler fra Gjensidigestiftelsen gjennom «Det store brannløftet», forteller hun.

Forebygging hos risikogrupper

Eldre med hjelpebehov er en viktig risikogruppe når det gjelder brannsikkerhet. I en analyse av dødsbranner i Norge som RISE Fire Research tidligere har gjennomført for DSB, er nedsatt førlighet, nedsatt kognitiv evne, psykiske lidelser, røyking, rusmisbruk og alkohol­påvirkning de risikofaktorene som går igjen.

– Vi bør også være oppmerksom på at det er knyttet en risiko til det å være alene. Samarbeid er et veldig viktig tiltak for god brannsikkerhet, som ikke kan nevnes for ofte. Tjenester i kommunene må sammen finne gode løsninger for å forebygge brann hos de som er mest sårbare. Når det gjelder tekniske tiltak, er fungerende røykvarsler selvfølgelig første bud når det kommer til brannforebygging. Det finnes også røykvarslere som varsler med lyssignaler og vibrasjon for de med nedsatt hørsel. Jeg vil også fremheve komfyrvakt som et viktig teknisk tiltak, poengterer Aarsæther.

Hvert år gjennomfører DSB «Komfyrvakt­kampanjen» for å øke bevisstheten til befolkningen om brannsikkerhet på komfyren.

– Flere kommuner har gått til innkjøp av mobile vanntåkeanlegg til utplassering i boliger hos risiko­utsatte tjenestemottakere. «Brannløftet» har også bidratt med støtte til innkjøp av slike, og det synes jeg er flott.

I 2016 feiret Gjensidige sitt 200-årsjubileum, og «Det store brannløftet» er Gjensidigestiftelsen jubileumsgave til samfunnet. 350 millioner kroner skal blant annet brukes til kompetanseheving og oppgradering av materiell i brannvesenet.

Felles mål

DSB har en nullvisjon for omkomne i brann. Frem til 2018 var det en synkende tendens i antall branndøde. Antallet har økt noe de siste to årene, men det er fremdeles relativt lave tall. I 2020 omkom totalt 45 personer, 28 menn og 17 kvinner.

– Det er i bolig flest omkommer i brann, og sårbare grupper er mest risikoutsatt. Vi vet også at vi skal bo hjemme så lenge det er mulig og motta helse- og omsorgstjenestene i hjemmet. Derfor er hjemmene våre en viktig arena for forebyggende tiltak. Selv om det over tid hovedsakelig har vært en positiv utvikling med færre omkomne i brann, må vi være oppmerksomme på at det også er mange som skades i brann, både fysisk og psykisk, understreker Aarsæther.

Det er en lang og solid tradisjon for samarbeid mellom Brannvernforeningen og DSB.

– Vi har ulike roller, og det må vi være bevisst på, men trekker i samme retning mot målene om økt brannsikkerhet. «Alt vi kan mot brann» har ytterligere styrket samarbeidet om forebyggende kampanjer. Jeg tror at det langsiktige arbeidet vi gjør sammen med brann- og redningsvesen, DLE, finansnæringen og andre er et viktig bidrag til brannsikkerheten her i landet, sier hun.

Nødvendig kunnskap

Brannvernforeningen har utviklet databasene Knitre, en erfaringsdatabase for brannetterforskning, og Ulme, en database for innsamling og lagring av informasjon om branner og brannutvikling.

– Statistikk- og erfaringsdatabaser bidrar til kunnskap som er nødvendig for at vi skal treffe best mulig med brannsikkerhetsarbeidet vårt. Jeg er en stor tilhenger av å jobbe kunnskapsbasert, og det er flott at Brannvernforeningen bidrar til kunnskapsbygging, fastslår Aarsæther.

24. juni ble sju personer skadet i en eksplosjon i et gjenvinningsanlegg i Kristiansand. Høsten 2020 ble det gjennomført et landsdekkende tilsyn med brannsikkerhet ved 145 norske avfallsanlegg, tilrettelagt av Miljødirektoratet og DSB. Aksjonen avdekket at 70 av anleggene hadde ett eller flere alvorlige brudd.

– Det er fremdeles litt for tidlig å si hva som var årsaken til brannen i Kristiansand, men resultatene fra tilsynsaksjonen viser at mange avfallsanlegg ikke etterlever kravene i internkontrollforskriften. En grundig brannrisikoanalyse er avgjørende for god brannforebygging, og vi forventer at eierne av avfallsanleggene øker brannsikkerheten og forbedrer internkontrollen, slik at det blir færre branner og branntilløp, sier Aarsæther.

Kontakt med naturen

På fritiden trives Elisabeth Aarsæther med å være ute i naturen, drive med hagearbeid og tilbringe tid med familien.

– Min mann og jeg har tre voksne barn og to barne­barn. Jeg investerer så godt jeg kan i dem, og får mye tilbake. Så føler jeg meg ganske avhengig av kontakt med natur og frisk luft, og jeg elsker å holde på med hagearbeid. Jeg løper i skogen med cocker spanielen min, Molly, men hun vil sjeldnere og sjeldnere være med. Jeg er også interessert i bunadstradisjoner fra nord til sør, og drømmer om å få tid til å utvikle ferdighetene mine videre. Kanskje i neste liv, ler hun.

Aarsæther er bosatt i Arendal sammen med mannen sin, men har også skaffet seg en gammel leilighet i Tønsberg hvor DSB har sitt hovedkontor.

– Jeg liker å pusse og male, og det er nok å gjøre for mange år. Jeg har brukt mange kveldstimer der, men det går veldig sakte! forteller hun.

Aarsæther har bodd mange steder i Norge, fra Longyearbyen til Fredrikstad.

– Jeg tror jeg kunne bodd overalt, egentlig, og jeg har lett for å trives. Nå er det spennende å besøke DSBs ulike distriktskontorer og sette meg inn i de lokale beredskapsutfordringene. Norge er så mangfoldig, og forstås best fra ulike vinkler. Jeg synes det er fint overalt, og jeg liker folk som er stolte av stedet sitt og jobben sin. Dem er det heldigvis mange av!