Leif Linde la bak seg en lang karriere i Bergen brannvesen da han gikk av med pensjon nylig. – Den faglige interessen har alltid vært min drivkraft, sier han.Siv Kristin Hovland/Bergen brannvesen
Brannsjef Linde takker av
Med 40 års erfaring i Bergen brannvesen har nylig avgått brannsjef Leif Linde vært vitne til store endringer. – Dagens brann- og redningstjeneste er mer profesjonalisert, og ikke basert på enkelte ildsjeler i like stor grad som tidligere, sier han.
Stilling Pensjonist – nylig avgått brannsjef i Bergen brannvesen.
Bakgrunn Borearbeider offshore i britisk sektor på slutten av 1970-tallet. Begynte opplæringen som brannkonstabel i Bergen brannvesen i 1979 og fikk fast stilling i 1981. Jobbet som daglig leder og avdelingssjef i Falck Aak Rescue og Falck Nutec mellom 2006 og 2009. Seksjonsleder i beredskapsavdelingen i Bergen brannvesen fra 2009 og 2012, leder i operativ avdeling/varabrannsjef mellom 2012 og 2017, og brannsjef fra 2017 til 1. august 2021.
Leif Linde har stortrivdes i Bergen brannvesen helt siden han fikk sin første sommerjobb der i 1979.
– Jeg har fått lov til å holde på med alle de ulike områdene et brannvesen har ansvar for, og bidratt til å utvikle flere tjenester. I dag vil jeg si at Bergen brannvesen er mer en redningstjeneste enn et brannvesen, og det har preget meg, sier han.
Et av Lindes hjertebarn er opprettelsen av redningsdykkertjenesten for 30 år siden.
– Sammen med flere andre fikk jeg i oppdrag fra daværende brannsjef å lage en utdannelse for redningsdykkere, og senere har jeg drevet kursvirksomhet innen dette feltet i mange år. Da fikk jeg også jobbe mye med administrative oppgaver, og var blant annet med på å lage offentlige læreplaner. Det er en helt annen arbeidsmetodikk enn å være ute i felt som brannmann, forteller han.
Både samfunnet og lovverket stiller stadig større krav til formell kompetanse knyttet til brannvesenets fagområder.
Annonse
– Innen både ledelse og rent faglig stilles det større krav til kompetanse, og det er bra. Da gjelder det å finne systemer og strukturer for å møte disse kravene, og der har det skjedd en stor utvikling spesielt de siste 10-15 årene, sier han.
Det har vært et voldsomt fokus på brannforebygging de siste 20 årene, og det vil bare fortsette i takt med at samfunnet endrer seg.
Leif Linde
Kompenserende tiltak
25. april la justis- og beredskapsminister Emilie Mehl ned grunnsteinen for den nye brann- og redningsskolen i Tjeldsund. Skolen skal etter planen åpne i 2024.
Annonse
– Det har vært en lang og brokete prosess å etablere en fagskole, men vi får glede oss over at det endelig skjer. Nå får vi en solid utdanning av kompetente brannkonstabler og ledere, fastslår Linde.
Han peker på at både Sverige og Finland ligger langt foran Norge når det gjelder systematisk utdanning og krav til kompetanse.
– Jeg vil presisere at det finnes mange utrolig dyktige og høyst kompetente medarbeidere i norske brannvesen, men det har vært de enkelte ildsjelenes fortjeneste, og ikke på grunn av strukturerte krav til utdanning og kompetanse, sier han.
Leif Linde har vært en tydelig stemme i det offentlige ordskiftet når det gjelder temaer han er engasjert i. Etter tre branner i Bergen på kort tid hvor elsparkesykkelaktøren Ryde var involvert, gikk han hardt ut i media og kalte dem useriøse.
– Det har vært et voldsomt fokus på brannforebygging de siste 20 årene, og det vil bare fortsette i takt med at samfunnet endrer seg med flere materialer som brenner fortere. Selv om byggene blir mer brannsikre får vi stadig nye utfordringer med innbo, elsparkesykler, elbiler og ikke minst klima, sier han.
Høye strømpriser den siste tiden har ført til oppfordringer i media om å bruke strøm på tider hvor den er rimeligere, for eksempel nattestid. Det reagerer Linde kraftig på.
– Jeg er overrasket over at det ikke har kommet flere reaksjoner på dette. Brannvesenet har i alle år oppfordret til å ikke lade elbilen eller sette på vaskemaskin og tørketrommel om natta, men anbefalt at man er våken og til stede. Det hjelper ikke med lavere strømregning hvis huset brenner ned, presiserer han.
Hvis man absolutt må bruke strøm om natta, oppfordrer han i hvert fall til å gjøre det så trygt som mulig.
– Kompenserende tiltak som seriekoblede røykvarslere bør være et minimum, understreker han.
Mange bybranner
Bergen er den byen i Norge med desidert mest trehusbebyggelse, fordelt på tolv områder.
– Det er noe brannvesenet alltid har hatt et høyt fokus på, for der kan det virkelig gå galt hvis vi ikke følger med i tiden. Det er ingen grunn til at publikum skal bekymre seg, men vi følger nøye med. Én ting er at klimaendringene fører til uttørking i terrenget slik vi ser i hele Europa, men uttørking av trehusbebyggelse kan også føre til økt fare for at en brann kan spre seg til hele kvartaler, sier Linde.
Det er først med forskningen i kjølvannet av brannen i Lærdal i 2014 at oppmerksomheten rundt uttørking av trehusbebyggelse virkelig har skutt fart. Det er den største tettsted/bybrann i Norge siden andre verdenskrig.
– Bergen har en lang historie med bybranner som omtrent slettet hele byen med jevne mellomrom. Og hvis brannvesenet senker guarden, spørs det hva som kan skje hvis det bryter ut en ny brann i trehusområdene. Det ville ikke utviklet seg til en like omfattende brann som i 1916, hvor store deler av byen brant ned, men det kunne fort forsvunnet store kvartaler, fastslår Linde.
I årene før og etter 2015 oppsto det flere større branner i trehusbebyggelsen i Bergen.
– Heldigvis hadde vi kompetanse, riktig utstyr og rett fokus slik at vi fikk slokket dem før de spredte seg ytterligere. Vi har alltid vært flinke til å forklare politikerne hva vi trenger, og møtt stor forståelse fra den kanten. Den innsatsen brannvesenet gjør er krevende, og det er nok ikke alle i den oppvoksende generasjonen som vet hva det innebærer, sier han.
Først i 17. maitoget
Linde vokste opp i Laksevåg med en far som var politi og en onkel som var brannmann. Etter førstegangstjenesten fikk han jobb på en borerigg offshore.
– Jeg var ung og søkende, så å jobbe offshore virket spennende. Da jeg var hjemme i en periode så jeg at brannvesenet søkte etter folk, så jeg søkte og kom inn. Den gangen måtte man først være sommervikar i noen år før man fikk fast jobb, så jeg tok de nødvendige testene og kursene, og fikk fast jobb i 1981, forteller han.
Årsaken til at Linde velger å gå av med pensjon ni måneder før han fyller 65, som er særaldersgrensen for ansatte i brannvesenet, er at han har fullført flere større prosjekter. Han har blant annet ledet etableringen av Vest brann- og redningsregion (VBR), som er et langsiktig faglig samarbeid mellom selvstendige brannvesen i 18 kommuner i bergensregionen.
– Som brannsjef i Bergen fikk jeg i oppdrag å lede pilotprosjektet i 2018, og etter fire år har VBR nå kommet i drift. Derfor fristet det å ta en lang sommerferie før jeg formelt avtrådte fra stillingen som brannsjef 1. august, forteller han.
Han har møtt en del hoderisting siden han valgte å gå av ni måneder før tiden.
– Rollen som brannsjef i Bergen er profilert, men for meg har det aldri vært statusen, men den faglige interessen som har vært drivkraften. Dessuten kommer jeg nok til å holde kontakten med brannvesenet som rådgiver, sier han.
Posisjonen brannvesenet har i Bergen understrekes hver 17. mai, når brannsjefen og fire brannoffiserer går aller først i byens tradisjonsrike borgertog, fulgt av Bergen Brandkorps Musikkorps, som også er byen representasjonskorps.
– Slik har det vært i nærmere 150 år, og det finnes mange teorier om hvorfor brannvesenet går aller først. Én er at brann- og redningskorpset hadde den viktige oppgaven med å passe på byen, forteller Linde.
Tragisk dødsbrann
Leif Linde gleder seg til å få bedre tid til kona Anne Elise, de to barna og tre barnebarna som pensjonist.
– Jeg har flere prosjekter på gang både på hytta og huset, og er glad i fjellturer, fisketurer og friluftsliv generelt. I høst skal kona mi og jeg tilbringe tre uker i Spania for å brekke opp den lange vinteren, forteller han.
I løpet av sine 40 år i brannvesenet har Linde mange ganger sett de forferdelige konsekvensene av brann. En av brannene som har gjort størst inntrykk fant sted i Skranevegen i Ytrebygda i januar 2020, hvor mor og tre døtre omkom, mens faren og sønnen klarte å redde seg ut. Familien var flyktninger fra Syria, og etterforskningen konkluderte med at det ikke var montert røykvarslere i boligen.
– Brannen startet sannsynligvis i en skotørker. Jeg var selv til stede, og det var en virkelig tragisk hendelse, sier han.
Ifølge DSB tilhører tre av fire som omkommer i brann en risikoutsatt gruppe – mennesker som av ulike årsaker har større sannsynlighet for å forårsake brann eller begrenset evne til å forebygge, oppdage, varsle eller slokke brann og redde seg selv.
– Dette er sårbare mennesker som det har blitt mer oppmerksomhet rundt de siste årene når det gjelder brannforebygging. Bergen brannvesen vil legge enda mer krefter i dette arbeidet i fremtiden. Utfordringen er å nå frem til disse gruppene, og da er vi nødt til å samarbeide enda bedre på tvers av etater i kommunene. Her vil jeg gjerne skryte av Rogaland brann og redning som har gjort et viktig foregangsarbeid med å vise hvordan dette er mulig, sier Linde.