Elever lærer sikkerhetskultur

Viken fylkeskommune har som skoleeier i alt 25 videregående skoler som tilbyr bygg- og anleggsteknikk. For tiden går nær 1000 elever Vg1 på denne linjen i Norges største fylke.

– Satsingen på brannvernopplæring knyttet til varme arbeider skyldes endringer i læreplanen for bygg- og anleggsteknikk. Denne planen ble endret i 2020, opplyser Ingunn Ek Pedersen, spesialrådgiver i avdeling for kompetanseutvikling i Viken Fylkeskommune.

Ifølge ett av kompetansemålene i læreplanen for Vg1 skal elevene «gjøre rede for varme arbeider som brannårsak, gjennomføre sikkerhetstiltak og hindre brann». Under standpunktvurdering står det at «Elevene skal dokumentere gjennomført kurs i varme arbeider».

Fokus på HMS

– Helse, miljø og sikkerhet er høyt prioritert hos oss og i skolene våre. For å være sikker på at kravene i læreplanen oppfylles har vår administrative ledelse bestemt at alle elever på Vg1 i bygg- og anleggsteknikk skal ha kurs og sertifisering i varme arbeider under ordningen som forsikringsnæringen har i samarbeid med Norsk brannvernforening, sier Pedersen.

Det innebærer blant annet at lærere som underviser i bygg- og anleggsteknikk eller andre fag som for eksempel teknologi og industrifag, må ha kurs i regi av Brannvernforeningen for å bli godkjent som instruktører i varme arbeider.

– Selv om mange av skolene våre hadde lærere med godkjenning som instruktører i varme arbeider, trengte vi flere instruktører som kan gi elevene denne sertifiseringen. Etter at vi tok kontakt med Brannvernforeningen tidlig i fjor, har mer enn 30 nye lærere gjennomgått kurs og blitt godkjent som instruktører. Noen lærere er også blitt resertifisert, opplyser Pedersen.

Dedikerte lærere

Blant lærere med fersk godkjenning som instruktør i varme arbeider, er Petter Söderberg-Sture ved Greåker videregående skole. Som kontaktlærer for elever ved bygg- og anleggsteknikk på Vg1 gjennomførte han instruktørkurs så sent som i september i år.

– Dette var mitt aller første instruktørkurs og jeg er godt fornøyd, både med innholdet og det faglige utbyttet, sier Söderberg Sture til Brann & Sikkerhet.

Nå ser han frem til å undervise elevene i alt fra brannteori og brannårsaker til forebyggende brannvern slik at de lærer å utføre varme arbeider på en sikker måte. Han er ikke i tvil om dette er kunnskap elevene vil dra fordel av, både når de skal ut i praksisperiode og som arbeidssøkende etter endt fagutdanning.

– De fleste virksomheter er opptatt av sikkerhet og foretrekker medarbeidere som kan dokumentere kompetanse på dette feltet. Sertifikatet i varme arbeider er derfor et viktig kompetansebevis, understreker Söderlund-Sture.

Åpner dører til praksisplass

Det samme mener Rune Stensrud som underviser elever i teknologi og industrifag ved Ås videregående skole. Stensrud har vært godkjent instruktør i varme arbeider i mer enn ti år og ble resertifisert i forbindelse med instruktørkurset som ble avholdt i slutten av september i år.

– Å skaffe elever praksisplass i bedrifter kan by på utfordringer, men vi har sett eksempler på at dette er lettere dersom eleven kan skilte med sertifikat i varme arbeider. Utover kunnskap om brannvern knyttet til varmt arbeid forsøker vi å etablere en god sikkerhetskultur blant elevene som de kan ta med seg videre i livet, sier Stensrud.

Eksempel til etterfølgelse

Rådgiver og koordinator for varme arbeider-ordningen i Brannvernforeningen, Kristin Rostad, er imponert over lærernes motivasjon for å få elevene sertifisert. Hun har dette å si om ordningen Viken Fylkeskommune har valgt for elever på Vg1 i bygg- og anleggsteknikk:

– Det er ingen tvil om at sertifiseringsordningen med sine krav til brannforebyggende kunnskap har bidratt til å redusere antall branner som følge av varme arbeider. I det perspektivet fremstår Viken Fylkeskommune som et eksempel til etterfølgelse, mener Rostad.