Viktigheten av kompetanse

For å utføre varme arbeider, stiller forsikringsnæringen krav om sertifikat. Sikkerhetsforskrift for varme arbeider ble innført sent på 80-tallet, men kravet om kurs og sertifisering trådte i kraft først i 2001. Formålet med ordningen er å redusere brannrisikoen ved varme arbeider.

Finans Norge sin statistikk viser et klart skille etter innføringen av kompetansekravene. Fra 1985 til 1999 ble det daglig utbetalt 175 000 kroner fra forsikringsselskaper på grunn av branner som følge av varme arbeider, mens det fra 2000 til 2020 har sunket til 75 000 kroner i daglig utbetaling.

– Det som er viktig er å ha kompetanse og risiko­forståelse for det arbeidet som skal utføres. Vi kan se av statistikken at kompetansekravet i varme arbeider har hatt en effekt. Det ser vi også på flere andre områder – at kompetanse er betydningsfullt, sier avdelingsdirektør Hildegunn Bjerke i Finans Norge.

Hun viser blant annet til at branntekniske krav til asylmottak har medført en nedgang i antall branner. Den samme effekten har også vist seg etter avstandskrav for avfallsbeholdere til yttervegg på bygninger.

– Det hjelper å stille krav, det hjelper å tilføre kompetanse. Det gjør at man får redusert risiko, sier Bjerke.

Sikkerhetsforskriften revideres

Det er etablert en arbeidsgruppe som allerede nå i desember skal samles for å revidere sikkerhetsforskriften. Revidert forskrift skal gjøres gjeldende fra 2024. Ifølge Bjerke dreier det seg om mindre justeringer. Hun mener det er viktig at det hele tiden jobbes med forbedringer og tilpasninger av ordningen slik at den blir så nyttig og tidsriktig som mulig.

– Arbeidet er fremskyndet et år etter dialog med Taktentreprenørenes forening. Det er veldig viktig å jobbe sammen, og det er smart å få til en samkjøring mellom bransjens retningslinjer og at de møter de kravene forsikring ser det som nødvendig å ha. Da vil kravene være entydige og enklere å oppnå forståelse for i en betydningsfull bransje, sier Bjerke.

Tross en markant nedgang fra årene før kompetansekravet ble innført, brenner det fortsatt for millioner av kroner hvert eneste år, ifølge Bjerke. Hun er også tydelig på at det fremdeles er mulig å få antall branner ytterligere ned.

– Vi er nede på et lavt nivå, og det må vi opprettholde. Den dagen man ikke stiller krav, kommer antallet branner til å øke igjen. Utførelse av varme arbeider er risikofylt. Man må fortsette å jobbe med ordningen, fordi det fremdeles er branner som kunne ha vært unngått, sier hun.

Kurs året rundt

Heldagskurs i varme arbeider holdes året rundt, i hele landet. I løpet av kurset lærer deltakerne blant annet om brannteori, brannverntiltak før, under og etter arbeidet, valg av slokkemidler samt om aktuelle lover, forskrifter og regler.

Etter teoridelen følger en 45-minutters kontroll­eksamen som må bestås før deltakerne kan motta sertifikat. Sertifikatet er gyldig i fem år før man igjen må på et nytt kurs. Fra 2020 har også instruktørene vært nødt til å holde minimum to kurs i året for å beholde sertifiseringen som instruktør.

Takentreprenørenes bransjeforening (TEF) bekrefter at ordningen har ført til mer årvåkenhet hos håndverkeren og bidratt godt til bevisstgjøring i bruk av åpen flamme.

– Ordningen har blitt en del av fagopplæringen, og det har blitt en del av den generelle kompetanse­byggingen i flere av firmaene i bransjen. Dette har ført til at taktekkeren har blitt mer klar over hva en bør være forsiktig med og hva en ikke skal benytte åpen flamme til, sier Håvard Mellem fra Hesselberg tak, som er TEFs representant i takprodusentenes forskningsgruppe.

Han mener at det er holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring om krav og regler som vil bidra til å få ned antall branner ytterligere, innskjerping av regelverket vil ikke ha større virkning.

– Vi utfordrer gjerne forsikringsselskapene til å ta en mer aktiv del i dette arbeidet mot sine kunder, sier han.