KBT har som sitt primære formål å samle og systematisere aktuelle faguttrykk med definisjoner eller forklaring, tilknyttet brannfaget og presentere disse på en oversiktlig og lettfattelig måte.

Jobber for et enhetlig fagspråk

I 27 år har Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) hatt som mål å skape en enhetlig språkbruk innen brannfaget. Nå er en ny leder valgt, og han vil sammen med resten av gruppen fortsette den krevende oppgaven.

Publisert Sist oppdatert

Brannfaget er stort, med et fagspråk som er både omfangsrikt og komplisert. Siden 1995 har en gruppe fagpersoner jobbet med ett mål for øye, nemlig å ha en enhetlig språkbruk innen brannfaget. I Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) finner man deltakere fra blant andre Norsk brannvernforening, DiBK, Standard Norge og Høgskulen på Vestlandet. Sistnevnte er i dag representert ved Førsteamanuensis Bjarne Christian Hagen, som ble valgt til ny leder av KBT høsten 2021.

– Det er en utrolig interessant konstellasjon av fagfolk, som representerer hele brann-Norge. Vi diskuterer på kryss og tvers av både forskning og undervisning, og ser på ting som Brannskolen og høyskolene trenger, sier Hagen.

Deltakere i KBT

  • Høgskulen på Vestlandet
  • NTNU / RISE Fire Research
  • Brannvernforeningen
  • Norsk brannbefals landsforbund
  • Norges Brannskole
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  • Direktoratet for byggkvalitet
  • Standard Norge
  • Rådgivende Ingeniørers Forening
  • Språkrådet
  • NSO

Allerede i 1998 deltok Hagen i sitt første møte i KBT. Han forteller at KBT i sin tid ble opprettet fordi man innenfor brannfaget så at en god del lover og forskrifter kom noen ganger med samme ord, men som hadde forskjellige definisjoner, og andre ganger med lik definisjon, men med forskjellige ord. Behovet for å bruke det samme språket var tydelig. En som så dette behovet for at et arbeid måtte gjøres, var tidligere leder Guttorm Liebe.

– Guttorm var en ildsjel med et utrolig engasjement for faget. Med bakgrunn som både forfatter og brannsjef, og som en fag­person generelt innenfor brann, hadde han stor faglig tyngde. All denne kompetansen kunne han dra med seg når han tok leder­vervet i KBT, forteller Hagen.

Mer enn 3000 begrep er gjennomgått

Med Liebe i front har et betydelig stykke arbeid blitt gjort. KBT har siden etableringen gjennomgått mer enn 3000 ord og uttrykk, og nesten 1900 av disse er lagt inn i KBT­-basen med definisjon eller beskrivelse. Hagen mener at den sterke konstellasjonen av folk på tvers av alle faggrupperinger baner vei for at man sammen kommer frem til riktige og gode formuleringer.

– Det at et begrep, term eller et ord er gjennomgått av både de som kommer med lover og forskrifter, de som driver med forskning og utdanning, og de som praktiserer innenfor brannvesenet og industri, det gir verdi. Og med på laget har vi gode fagfolk fra Standard Norge og Språkrådet som kan kvalitetssikre arbeidet som gjøres, sier Hagen.

Terminologiarbeidet er omfattende, og vi har fremdeles en vei å gå.

Bjarne Christian Hagen

Begrepene er samlet og presentert på en lettfattelig måte gjennom ordlisten, som er tilgjengelig på kollegiets nettside kbt.no. Denne blir flittig brukt av blant annet Brannskolen som informerer elevene om at listen eksisterer, og det samme gjør både HVL og NTNU overfor sine studenter.

Fremdeles en vei å gå

De faglige diskusjonene i kollegiet foregår med sterkt engasjement og høy temperatur når man skal standardisere et helt fagspråk. Arbeidet er krevende, og det dukker stadig opp nye begrep som krever en felles forståelse.

– Terminologiarbeidet er omfattende, og vi har fremdeles en vei å gå. Vi skal fortsette jobben med å samle ord og uttrykk fra blant annet standarder og litteratur. Vi har en filosofi om at vi skal samle ord og uttrykk, vi skal ikke lage de selv, sier lederen.

KBT ønsker også å påvirke myndigheter når det gjelder å bruke gode norske uttrykk, for å få mest enhetlig bruk av begrep. På denne måten vil man unngå for store variasjoner mellom fagetater, de som foreleser og de som slokker brann. Hagen forteller at det stadig dukker opp nye ord, også fra engelsk og andre språk, som får fotfeste i brannmiljøet. Dersom man ikke får diskutert og konkretisert hva definisjonen av ordet er, vil det raskt få noe ulik betydning hos den enkelte.

– Veldig ofte har vi gode norske ord som er dekkende, men så er det snikinnført ord og uttrykk fra engelsk og andre språk, blant annet gjennom litteratur på utdanninger.

Som et fellesskap innenfor hele brann-Norge synes KBT-lederen at man har kommet et langt stykke på riktig vei. Litteratur som blir forfattet, og rapportskriving fra studenter, konsulentselskap og brannvesen, blir stadig mer forent i språket.

– Det var hele tanken bak dette, at vi skulle snakke oss sammen og ikke fra hverandre, avslutter Hagen.

Powered by Labrador CMS