Markant økning av påsatte branner

Siden 2016 har antallet påsatte branner økt, ifølge offentlig tilgjengelig statistikk. Tallene har nesten doblet seg - fra 236 i 2016 til 456 i 2024. 

Tallene baserer seg på brann- og redningsvesenets vurdering av hvordan brannene har startet, og er hentet fra brannstatistikk.no. Mindre tilløp som ofte håndteres av tilstedeværende personer, kommer ikke frem av disse tallene med mindre det har ført til en utrykning fra brannvesenet.

Ifølge Rådgiver kompetanse hos Brannvernforeningen, Susanne Moen, er påsatt brann en villet handling med hensikt å skape drama eller skade.

Moen har mange års erfaring fra branngruppa i Oslo Politidistrikt og har jobbet mye med denne problematikken. Hun forklarer at de fleste ildspåsettere ikke er gjengangere, men at motivene bak handlingene kan variere sterkt.

– Noen tilfeller skyldes psykisk sykdom, mens andre er resultat av skadeverk utført av ungdommer som ikke fullt ut forstår konsekvensene av sine handlinger. Det er viktig å forstå at påsatte branner oftest er et urbant fenomen, og at de kan ha økonomiske motiver, som forsikringssvindel. I enkelte tilfeller brukes branner for å skjule annen kriminalitet, forteller Moen.

Hun legger til at slike hendelser typisk finner sted mellom klokken 18 og 06, særlig i helgene. Oppklaringsprosenten er lav fordi etterforskning av denne typen saker er svært ressurskrevende.

Forebygging av påsatte branner

Moen peker på at det er viktig å vite at påsatte branner ofte skjer i områder med dårlig overvåking og begrensede adgangsmuligheter. Forebygging av påsatte branner byr på utfordringer, men det finnes tiltak som kan gjøre en forskjell. Moen fremhever også at for eksempel riktig plassering av søppelkasser kan redusere risikoen for spredning av flammer ved ildspåsettelse.

– Det er avgjørende å ha god belysning og kameraovervåkning for å forebygge slike hendelser, samt å sikre at fellesarealer er ryddige og tilgjengelige kun for autoriserte personer, sier Moen, og utdyper:

– Det er også viktig å ha et godt samarbeid med lokale aktører som borettslag, barnehager, skoler, barnevern og helsetjenester. Dette kan bidra til å identifisere mulige risikofaktorer og iverksette målrettede tiltak.

Samarbeid er nøkkelen

I tillegg til fysiske tiltak mener Moen at oppsøkende arbeid fra politi, utekontakter og trygghetsvandringer også kan bidra til å redusere risikoen for påsatte branner. Hun understreker at samarbeid mellom lokalsamfunn, myndigheter og ildsjeler er avgjørende for å snu den negative utviklingen.

Påsatte branner representerer en alvorlig utfordring som krever både forebyggende tiltak og målrettet innsats fra flere aktører. Moen konkluderer med at samarbeidet mellom lokalsamfunn, myndigheter og ildsjeler er nøkkelen til å forebygge og bekjempe påsatte branner effektivt.

Komplekse årsaker

Frode Michaelsen har lang fartstid som fagansvarlig for brannevaluering i Oslo brann- og redningsetat. Han har opplevd mange påsatte branner opp gjennom årene. 

- Skoler og barnehager er særlig utsatt. Vi har også sett noen eksempler på at personer som sliter med rus og psykisk helse kan stifte branner. Forsikringssvindel er også åpenbart et problem, men det er et spor vi i brannvesenet ikke følger veldig nøye. Det blir ivaretatt av forsikring og politiet, sier Michalsen.

- Vi blir stadig oftere bedt av politiet om å komme med en sakkyndig vurdering. Da er det som regel mistanke om påsatte branner og der hvor konsekvensene av en brann kan være store, som for eksempel en boligblokk.

- Vi ser også at brannvesenets evne til å vurdere brannårsak er gradvis blitt bedre etter at kravet om innrapportering av alle hendelser kom i 2016. Jeg tror dette kan forklare noe av den økningen vi ser, sier Michaelsen avslutningsvis.