Ønsker større fokus på konflikt mellom bebyggelse og skogbranner
Det er ikke mulig, og heller ikke ønskelig, å unngå skogbranner, sier ekspertene.
Publisert
Sist oppdatert
Pedro Sanchez har i over 20 år jobbet med skogbrannforebygging i Spania. Han ble inspirert til å dykke dypere i tilsvarende tematikk i Norge - noe som resulterte i masteroppgaven «Change the wildfire regimes in Norway».
Brann & Sikkerhet har tidligere omtalt masteroppgaven i en artikkel.
Artikkelen omhandlet hvordan gjengroing og klimaendringer øker faren for skogbranner i Norge, samt hvordan lav bevissthet om risiko fører til at forebyggende tiltak ofte iverksettes for sent. Masteroppgaven til Sanchez peker på behovet for bedre nødsituasjonsplanlegging og tilpasning av både infrastruktur og naturforvaltning.
Professor Torgrim Log understreker at skogbranner ikke kan unngås, men at konsekvensene kan reduseres gjennom smartere forvaltning og økt beredskap.
Oppgaven hevder den største utfordringen Norge har i forbindelse med skogbrann er en lav bevissthet om risiko på tvers av ulike nivåer i samfunnet - det være seg brann- og redningstjeneste, politikere, industrien og samfunnet, for å nevne noe. Deretter drøftes behovet for at bedre planlegging, forebygging og en helhetlig tilnærming til skogbrannshåndtering er essensielt.
- Arbeidet som kreves for å håndtere skogbranner må gjøres før brannen oppstår, ikke når den allerede har blitt en nødsituasjon. Planlegging og forebygging er avgjørende, men går ofte for sakte, utdyper Sanchez til Brann & Sikkerhet.
Etter flere måneder med kartlegging av skogbrannhåndtering i Norge i dag, er han klar på hvor han mener man bør starte for å forbedre håndteringen her til lands.
- Jeg mener vi bør starte med å oppdatere grunnleggende opplæring og trening for skogbrannhåndtering, samt innføre brannatferdsanalyse-enheter. Forebygging bør inkludere bedre forståelse av landskapet, behandling av vegetasjon og strategisk planlegging av brannområder. Til slutt bør samfunnet få økt bevissthet om selvbeskyttelse, og myndighetene bør støtte tiltak som gir ressurser og oppmuntrer til samarbeid mellom sektorer.
- Utfordrer oss på våre ressurser
Stabsleder Ove Stokkeland i Grenland brann og redning har satt seg inn i masteroppgaven.
- Pedro har gjort et godt arbeid med sin oppgave og har vel samlet og analysert tilgjengelig data mer grundig enn gjort tidligere. Dette peker også på en stor mangel vi har i Norge - manglende historisk data om våre skog- og vegetasjonsbranner. Dette hadde gitt oss mye mer informasjon i forhold til både forebygging og slukking av skogbranner, forteller han.
Stokkeland, som har jobbet i brannvesenet i 25 år, er ikke i tvil om at vi vil få flere skogbranner i Norge fremover, og forteller at utviklingen de siste årene har gitt lengre sesonger og lengre perioder med tørt vær enn hva vi historisk sett har sett.
- Det er heller ikke slik at det er store branner som nødvendigvis blir det største problemet, men antall branner samtidig som utfordrer oss på våre ressurser.
Stokkeland uttrykker at han ikke tror vi er forberedt på brannene som vil komme.
- Vi har ingen nasjonal tilnærming til dette, og kunnskap og hvordan vi håndterer skogbranner er forskjellig fra region til region.
Det generelle bålforbudet forebygger
Men hva gjøres som forebyggende tiltak i dag?
Ifølge Stokkeland er det få tiltak per nå. Han forteller at skogbrann sjelden nevnes i forbindelse med reguleringsplaner og arealplaner i kommunene, men at det i skogindustrien er noen tiltak som er utført - som kurs, beredskapspakke og regler om hvordan man skal jobbe i skogen under skogbrannfare. Han trekker også frem det generelle bålforbudet som et tiltak.
- Vi må i tiden fremover sette større fokus på konflikt mellom bebyggelse og skogbranner, hvor vi bygger og hvilke forebyggende tiltak eiere av bygningene må/bør utføre for å unngå skader ved skogbrann.
- Det aller viktigste tiltaket vi trenger er å styrke kompetansen rundt håndtering av skogbranner og hvordan høyere energi i brannene vil påvirke håndteringen. Det burde vært etablert flere regionale og nasjonale kapasiteter som kan bistå hverandre, og som også kan tilbys om internasjonal bistand, mener Stokkeland.
- Tror du vi kan forvente flere storbranner i Norge i fremtiden?
- Jeg er helt sikker på at vi vil få flere skogbranner i Norge. Utviklingen over mine 25 år i brannvesenet har gitt oss lengre sesonger, større areal brent, og lengre perioder med varmt og tørt vær en hva vi har hatt historisk. Vi ser også at vi nå får flere tørre lynnedslag som starter branner. Årsaken er jeg personlig sikker på er knyttet til klimaendringer og høyere temperaturer. Det er heller ikke slik at det er store branner som nødvendigvis blir det største problemet, men antall branner samtidig som utfordrer oss på våre ressurser. Økt energi og hastigheten på brannene vil utfordre oss i forhold til vår kompetanse og forståelse på hvordan vi på en sikker måte kan håndtere slike branner, sier Stokkeland avslutningsvis.
- Klimaendringene er her nå
Statsmeteorolog Håkon Mjelstad i Meteorologisk Institutt forteller at det blir tettere mellom hver tørkesommer enn hva det har vært historisk sett.
- Signalet er at det blir tettere mellom hver tørkesommer. Det kommer til å bli mer regnbyger og styrtregn, med utfordringene det gir, men også store lokale forskjeller. Det blir varmere, og det brenner mer i sommerhalvåret.
Varmere klima vil naturlig nok forbindes med mer skogbrann, selv om økte temperaturer også gir mer fordamping. Spørsmålet er om det også vil skje i Norge, sier Mjelstad.
- Det vi ser er at andre steder i Europa begynner de å få store utfordringer med branner som er vanskelig å slukke. Da tenker vi at vi må forberede oss på noe sånt, for det blir varmere i Norge og.
Men endringen er allerede her.
- Vi observerer mer regn. De våte periodene er våtere, særlig regnbygene. Vi har målt i mange tiår, og vi måler mange flere regnbyger nå enn på 60-tallet. Klimaendringene er her nå. Det som før var skikkelig uår med skikkelig tørke, ca hvert 50. år, kan nå komme med en hyppighet på for eksempel 10 - 15. år.
Han understreker riktignok at dette ikke er en endring som vil komme «over natten», men oppfordrer alle til å følge med og gjøre vurderinger løpende.
- Som med alt annet skummelt er sjansen liten, men den er økende. Retningen er der og alle som jobber med beredskap ser hvilken vei det går. Det gjelder å passe på litt, og ta høyde for lokale forskjeller. Er det tørt der, skal man kanskje ikke grille der, selv om det ikke er bålforbud.
Professor Torgrim Log og stabsleder Ove Stokkeland har begge sagt at det ikke er mulig å helt unngå brann. Det mener også Mjelstad.
- Skogbranner er et naturelement, så selv om alle er superflinke vil det fortsette å brenne. Det vi kan gjøre er å tenke at noe kommer til å brenne, men hva kan vi gjøre med det vi ikke vil skal brenne?