Skrev masteroppgave om bedre skogbrannforebygging

Pedro Sanchez har i over 20 år jobbet med skogbranner i Spania. Han har en bachelor i geomatikk, samt en mastergrad i brannvitenskap og skogbrannhåndtering. 

Han begynte å jobbe som geomatikkspesialist i Norge for 13 år siden, og parallelt skrev han masteroppgaven ved Universitetet i Lleida i Catalonia om hvordan skogbrannforebygging og -håndtering bør endres i Norge. Han forteller at han siden 2021 har jobbet for å fremme enheter for analyse av skogbrannatferd i Norge. 

- Der møtte jeg flere av hovedaktørene i Norge innen dette feltet og fikk en bedre forståelse av hva som kanskje mangler i det norske systemet, og om erfaringer, metoder, kunnskap, sikkerhetsprotokoller og arbeidsprosedyrer fra Spania kunne tilpasses den norske virkeligheten, forteller Sanchez innledningsvis til Brann & Sikkerhet. 

- Enda viktigere, jeg ønsket å finne ut om dette kunne ha en betydelig innvirkning på sikkerheten og prestasjonen til brannmannskapene på frontlinjen i Norge. 

Dette resulterte i masteroppgaven som går under navnet «Change the wildfire regimes in Norway», som kan oversettes til «Endre skogbrannrutinene i Norge». 

- Behov for endring

I sammendraget av oppgaven heter det at det er nødvendig med mer kunnskap og nødsituasjonsplanlegging for å håndtere skogbranner, og at arbeidet må foregå før, under og etter skogbrannene. 

- Jeg kommer fra et land hvor flere brann- og redningstjenester kun har utviklet seg etter store katastrofer der kolleger har mistet livet eller blitt skadet under slukningsarbeid. Dette er en svært dårlig strategi for organisasjoner som skal være høy-pålitelighetsorganisasjoner (HRO). Jeg har vært vitne til to ulykker med til sammen elleve dødsfall, noe som gjorde et sterkt inntrykk på meg og påvirket hvordan jeg mener vi bør håndtere skogbrannslokking – spesielt med tanke på menneskene som jobber på brannlinjen. 

- Jeg mener at kunnskapen og opplæringen av norske brannmannskaper er utdatert, sier Sanchez og legger til at dette arbeidet bør standardiseres på et nasjonalt nivå. 

I oppgaven tar han blant annet for seg det såkalte brannparadokset, og peker på det som et behov for å endre måten skogbranner bekjempes. 

- Norge er ikke unntatt fra dette fenomenet, hevder han. 

- For eksempel har vestkysten lynglandskap som ble forvaltet med kontrollerte branner for å fremme beite. Når denne praksisen opphører, akkumuleres dødt vegetasjonsmateriale som fungerer som brensel - det skapte for eksempel utfordringer under Sotra-brannen. 

Sommeren 2021 oppsto en gressbrann på Sotra, som av brann- og redningsetaten da ble omtalt som "høyintens". På et tidspunkt spredde brannen seg på 4-5 meter i sekundet, skrev NRK. Flere hundre ble evakuert over en periode, og brannen krevde ett bolighus og en hytte. De ulike aktørene under storbrannen ytret i et evalueringsmøte at de nå ville rette et større fokus på forebygging av nye potensielle storbranner. 

Ikke mulig å unngå branner

- Det er i praksis ikke mulig å unngå naturbrann. Lynet starter en del branner, og så har vi gjenglemte ting, som den ballen som utløste brannen på Sotra. Ting som det er ikke helt til å unngå, sier professor Torgrim Log. 

Log er professor i sikkerhetsfag, og forsker på brann. I likhet med masteroppgaven, mener professoren at det ikke er mulig å unngå branner i fremtiden, men at natur, infrastruktur og vegetasjon kan tilpasses. Han understreker at selv om det ikke er mulig å unngå skogbrann, er det viktig å forebygge der man kan.

- Mange lar seg lure av å gå bakover i tid, at det ikke har vært så mye skogbrann. Men det er en helt annen situasjon nå. 

- Vi ser endringer i bruk av landskapet. Tidligere hadde vi beitedyr rundt området der vi bodde. Nå er det mindre grad av det og området gror igjen, sier professoren. 

 Han legger til:

- Gjengroing er hovedproblemet, og så kommer klimaendringer på toppen. Generelt blir det våtere og villere fremover, men vi får en del stabile tørkeperioder - og det er i tørkeperioden det er brannfarlig. 

- Avgjørende

Sanchez' masteroppgave peker også på nødvendigheten av nødsituasjonsplanlegging og mer kunnskap for å håndtere skogbrannene som oppstår. I tillegg mener oppgaven at brann er nødvendig for skogens sikkerhet og økologi, og at tilnærmingen - både beredskap og den sosiale oppfatningen- må endres. 

Det norske samfunnet står overfor to utfordringer, hevder masteroppgaven: Å løse den nåværende situasjonen, og å finne måter å håndtere problemet på i fremtiden. Samfunnet må lære å leve med ild, og både natur og infrastruktur bør tilpasses for å redusere risikoen, heter det i teksten. 

- Den største utfordringen i Norge er lav risikopersepsjon på tvers av nivåer – fra brann- og redningstjenester til politikere og samfunnet generelt. Arbeidet som kreves for å håndtere skogbranner må gjøres før brannen oppstår, ikke når den allerede har blitt en nødsituasjon. Planlegging og forebygging er avgjørende, men går ofte for sakte, sier Sanchez.