Flere avvik på brannkonseptet i byggesaker

Gjennomgang av tilsynssaker fra Oslo kommune viser at det i et stort flertall av byggesaker registreres avvik knyttet til brannkonseptet, ifølge teknologiselskapet Asenti. 

De har analysert rundt 100 slike tilsyn, og informerer at mellom 80 og 90 prosent av prosjektene hadde ett eller flere avvik.

– Jeg vil påpeke at vi på ingen måte sier at brannrådgivere i Norge ofte gjør feil, sier Marcus Lagerkvist i Asenti. 

– Dette tyder snarere på at det i mange tilfeller er et gap mellom hvordan krav tolkes av myndighetene og hvordan de praktiseres i prosjektene. Det kan skyldes at kravene ikke alltid er entydige, og at tolkningsrommet fører til ulike vurderinger i praksis.

Nytt teknologiselskap

Asenti ble etablert i 2024 og utvikler teknologi for å kontrollere prosjekteringsdokumenter, med særlig vekt på brannsikkerhet. 

Deres første produkt kontrollerer brannkonsept opp mot relevante krav i regelverket. Teknologien kombinerer språkmodeller med en egenutviklet regelmotor basert på VTEK17.

– Vi ønsker å presisere at det ikke er AI som utfører kontrollen. Vi bruker språkmodeller til å gjøre en tradisjonell sidemanns-/ uavhengig kontroll mer presis og omfattende. Metodikken er den samme. Vi har bare bedre verktøy.

Systemet henter ut bygningsinformasjon fra konseptet og sjekker automatisk at kravene er angitt og korrekt behandlet. I tillegg brukes sjekklister og dokumentasjonskrav knyttet til avvik og kvalitetssystem. Resultatene gjennomgås alltid av en erfaren brannrådgiver før de deles med kunden, og kontrollene dokumenteres i en rapport.

Asenti legger vekt på at teknologien ikke erstatter brannrådgiveren, men støtter opp under kontrollarbeidet ved å systematisere informasjon og redusere risiko for feil. Ved å analysere mange brannkonsepter får de også innsikt i hvordan bestemmelser tolkes i praksis.

– Ved å kontrollere flere hundre brannkonsepter vil vi kunne få innsikt i hvordan uklare myndighetskrav blir fortolket. På den måten tror vi at vi kan bidra til i større grad spre informasjon i bransjen. Slik at den gjengse tolkningen og myndighetenes tolkning blir tilgjengeliggjort. 

Små avvik kan bli betydelige merkostnader

Eksempler på avvik som går igjen i tilsynene omfatter blant annet rømningsdører uten snøfangere, manglende optiske alarmorganer i universelt utformede rom, og manglende dokumentasjon ved mindre avvik.

– Mange avvik som oppdages er små, men de kan likevel føre til betydelige merkostnader dersom de oppdages sent i prosessen. Derfor mener vi det er viktig å sikre at dokumentasjonen er grundig, og at alle avvik er tydelig behandlet. Selv om løsningene er godt fundert i praksis og erfaring.

Asenti ser for seg at teknologien på sikt kan videreutvikles til å støtte også andre fagområder og faser i byggeprosessen, både i Norge og internasjonalt.

Plan- og bygningsetaten bekrefter

Linn-Kristin Storvik er fungerende seksjonsleder i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. 

Hun bekrefter at det etter deres erfaring er registrert avvik i et flertall av kontrollene. 

- Det er vår erfaring at det registreres avvik på brannkonseptet i et flertall av sakene. Majoriteten av tilsynene som er gjennomført de siste årene er ved bruksendringer, hvor vi erfaringsmessig vet det skjer en god del feil, forklarer hun og utdyper: 

- Det er store forskjeller på avvikene som avdekkes. Fra typiske "slurvefeil" til alvorlige feil som har betydning for sikkerheten. Hvor alvorlig avviket er beror ofte på en konkret vurdering i den enkelte sak av hvilken konsekvens feilene/manglene vil ha ved en eventuell brann. At det mangler prosjektering og sikkerheten overhodet ikke er vurdert, er svært alvorlig. Men dersom det er prosjektert med en ekstra rømningsvei som det ikke er krav til, men hvor løsningen er svak - vil nødvendigvis ikke være alvorlig.

Storvik trekker frem følgende feil som eksempler:

• Motstrid mellom brannkonsept og branntegninger, eller motstrid i selve brannkonseptet 
• Det er prosjektert med løsninger som ikke er i samsvar med preaksepterte ytelser uten at det er gjort en avviksvurdering 
• Avviksvurderinger oppfyller ikke kravene i TEK17 eller avvik er ikke godt nok dokumentert
• Krav i forskriften er ikke vurdert 
• Henvist til feil eller benyttet feil regelverk (TEK10 eller forskrift om brannforebygging)
• Tolket regelverket feil (eks. hva som er "hoveddel" og "tilleggsdel", eller hva som inngår i "tiltaket" ved bruksendringer)
• Prosjektert med feil ytelseskrav
• Mangler prosjektering 

Hva mener dere er hovedårsakene til at slike avvik oppstår?

- Det vi ser er at det ved tiltak på eksisterende bebyggelse kan være krevende å definere «tiltaket», som igjen kan fører til at krav ikke vurderes eller tolkes feil. Ved endringer i eksisterende bygg må det ofte gjøres en del fravik, som er mer krevende enn kun å følge de preaksepterte ytelsen. Dette krever mer kunnskap og erfaring hos prosjekterende. Det kan også se ut til at egenkontrollen til foretakene ikke er god nok. 

Opplever dere at enkelte krav i regelverket er vanskelige å tolke og fører til ulike vurderinger i bransjen?

- Det kan se ut til at det, spesielt ved bruksendringer, at det er vanskelig å forstå hvilke regler som gjelder for tiltaket og hvilke forhold som skal vurderes i den enkelte sak.