Forsker på kostnader ved materielle skader

Södergren, som jobber med brannvern i boliger i redningstjenesten Stor-Göteborg, utgjorde prosjektgruppen sammen med Marcus Runefors fra Lunds universitet og Almina Catic fra Brandskyddsföreningen Väst. Det er svenske Brandforsk som har koordinert og delfinansiert prosjektet. Som et pilotprosjekt så de på det som et første skritt videre på feltet.

– Tankene vi hadde før prosjektet var å kunne si noe mer om hva det er som forårsaker kostnader. Er det røykskader, brannskader eller vannskader som koster mest? Er det ulike kostnader avhengig av brannårsak, hvilket rom brannen startet eller hvem det er som bor i boligen? Først når vi vet mer om hendelsen og skaden, kan vi anbefale effektive forebyggende tiltak som komfyrvakt eller informasjonsinnsats, sier Södergren.

De fant ut at litteraturen som finnes på området, først og fremst var basert på forsikringsselskapenes kostnader med et estimat på grunneiers egenandel. Dette gjorde at mange skader ikke ble tatt med i analysen fordi boligselskapene ofte har svært høye egenandeler, eller fordi eiendommen var uten forsikring. Forsikringsselskapenes statistikk kan også være vanskelig å tolke og er lite detaljert. Derfor var det ikke mulig å identifisere nøyaktig hva som forårsaket materielle skader.

Ulike målgrupper

Ifølge Södergren har tidligere forskning vist at det ikke er den samme gruppen mennesker som blir skadet eller mister livet i boligbranner som oftest rammes av branner. Blant de som blir skadet eller omkommer, er eldre og funksjonshemmede overrepresentert. De som hyppigere rammes av branner, bor ofte i områder som er sosioøkonomisk sårbare, er ofte av utenlandsk opprinnelse og steikeovnen er en vanlig brannårsak.

– Da vi jobbet med dette prosjektet, kunne vi se at målgruppene «voksne under 65 år», «personer født utenfor Europa», og «mennesker som bor i eneboliger» fikk større økonomiske konsekvenser ved brann, sier han.

– Dersom du ønsker å forebygge dødsbranner, hyppigheten av branner eller branner med høy økonomisk konsekvens, så må du rette deg mot ulike målgrupper, legger han til når han skal peke på et av de mest interessante funnene i studien.

Stor interesse

Södergren håper at andre vil bygge videre på pilotstudien, og at man på sikt mer nøyaktig vil kunne anbefale effektive forebyggende tiltak slik at brannene og konsekvensene av brannene reduseres.

– En lærdom fra prosjektet er å forstå hvilke datakilder som er nyttige, samt hvordan ulike aktører kan samarbeide slik at vi kan lære mer om hva som driver kostnadene ved boligbranner. Med rett kunnskap i ryggen, kan vi ta de riktige tiltakene, sier han.

– Underveis har det vist seg at det er stor interesse for emnet fra ulike bransjer, som blant annet forsikringsselskaper, boligselskaper og redningstjenester. Det er behov for videre forskning, vi har kun skrapet i overflaten av emnet.

Pilotprosjektet kommer til å resultere i en skriftlig rapport. På Brandforsks Youtube-kanal ligger det også tilgjengelig en presentasjon av prosjektet. Til høsten planlegger prosjektgruppen i tillegg å invitere de kommunale boligselskapene i Gøteborg til workshops.

– I workshopene ønsker vi å skape en dialog om hvordan resultatene kan omsettes i praksis. Resultatene derifra kan kanskje brukes i det videre forebyggende arbeider, sier Södergren.