Brann og helse hånd i hånd

«En styrking og prioritering av det forebyggende arbeidet er nødvendig dersom alvorlige personskader og død som følge av brann skal reduseres. De viktigste tiltakene er knyttet til økt sikkerhet i boliger. Det betyr at innsatsen må rettes inn mot oppsøkende virksomhet i folks hjem, med konkrete risikovurderinger og oppfølgende tiltak. Kommunen må få et klarere ansvar for det forebyggende arbeidet, og de samlede ressursene kommunen disponerer må utnyttes bedre for dette formålet».

Denne teksten er hentet fra NOU-rapporten «Trygg hjemme» fra 2012, og oppsummerer i korte trekk konklusjonen fra utvalget som utarbeidet rapporten på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

– Utvalget foreslo flere ulike reformer og tiltak som senere er satt ut i livet. Dette har ført til at kommunene jobber langt mer systematisk med brannsikkerhet for personer i risikoutsatte grupper i dag enn for ti år siden, sier utredningsleder Barbro Hatlevoll i Direktoratet for samfunns­sikkerhet og beredskap (DSB).

Forskriftsendringer

Hatlevoll har arbeidet med denne tematikken siden hun begynte i direktoratet i 2013. Hun peker på endringer i brann­regelverket i etterkant av NOU-rapporten som en medvirkende årsak til at landets brannvesen har prioritert brannsikkerhet for risikoutsatte grupper de senere årene.

– Med forskrift om brannforebygging som trådte i kraft i 2016, fikk kommunene større frihet til å gjøre egne prioriteringer blant forebyggende oppgaver basert på vurderinger av risiko lokalt. Det ga rom for å sette inn målrettede tiltak der behovet er størst, som for eksempel tiltak overfor risikoutsatte grupper, forklarer Hatlevoll.

Kommunen fikk også en plikt til å kartlegge risiko­utsatte grupper og plikt til å samarbeide med aktuelle aktører. Et eksempel på dette er nettopp samarbeid mellom brann- og redningsvesenet og helse- og omsorgssektoren. Økt samarbeid og god kommunikasjon mellom ulike kommunale tjenesteytere ble fremhevet i NOU-rapporten som en viktig forutsetning for systematisk brannforebygging.

Samarbeid med Helsedirektoratet

Da rapporten kom i 2012, var det allerede en del kommuner som hadde etablert et tverr­etatlig samarbeid for å bedre brannsikkerheten til utsatte grupper, men en kartlegging utført av DSB i samarbeid med Helsedirektoratet i 2014 konkluderte med at samarbeidet i mange tilfeller var tilfeldig og usystematisk. Dessuten var denne formen for samarbeid fortsatt helt fra­værende i mange kommuner. Ny kartlegging viser en betydelig økning i antall kommuner som har etablert systematisk samarbeid om de risiko­utsatte gruppene. NOU-rapporten foreslo endringer i helse­regelverket for å få helsepersonell med som bidragsytere for å øke brannsikkerheten til risiko­utsatte grupper. Arbeids­gruppen som Hatlevoll selv ledet, konkluderte med at det ikke var behov for endringer fordi hensynet bak forslaget allerede er ivaretatt i gjeldende regelverk.

Kommunal veileder

– Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommuner å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige og forsvarlige omsorgstjenester. Skade­forebygging er en del av ansvaret og gjelder også forebygging av skader som følge av brann, opplyser avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet.

Hun var med i arbeidsgruppen som kartla omfanget av samarbeid mellom kommunale tjenesteytere. Sammen med DSB var Helsedirektoratet også med på å utvikle en veileder for kommunene med tverr­etatlig samarbeid knyttet til sårbare grupper som tema. Veilederen ble publisert i 2017.

– Det er ingen tvil om at helsepersonell kan gi et viktig bidrag når det gjelder å ivareta brannsikkerheten til personer som mottar omsorgstjenester fra kommunen. Å jobbe sammen med DSB for å få flere kommuner til å innføre denne formen for samarbeid har derfor vært både nyttig og givende, sier Haug.

Livsviktig

I tillegg til veilederen har DSB, med økonomisk støtte fra «Brannløftet», etablert den nasjonale satsningen Livsviktig som ble lansert med en kampanje på FNs eldredag i 2018. Det er også laget en opplæringsfilm og et e-læringskurs for ansatte i helse- og omsorgsektoren og brann- og redningsvesenet. Livsviktig har også en egen nettside hvor veilednings- og opplæringsmateriell er samlet. Som en del av den nasjonale satsningen har DSB igangsatt et treårig prosjekt med nasjonale pådrivere som skal drive motivasjonsarbeid for å få enda flere kommuner til å etablere tverrfaglig samarbeid om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper. Prosjektet har pågått siden 2019 i samarbeid med Skadeforebyggende Forum og er inne i sitt siste år.

Positiv trend

Dødsbrannstatistikken har vist en tydelig nedadgående trend de siste ti årene med 42 omkomne i brann i gjennomsnitt per år. I tiårsperioden før dette var gjennomsnittstallet 63 omkomne per år.

– I DSB har vi tro på at summen av mange ulike tiltak over tid, både nasjonale og lokale, bidrar til bedre brannforebygging og færre omkomne i brann. Derfor er det viktig å opprettholde innsatsen slik at den gode utviklingen fortsetter, sier Hatlevoll.

Hun understreker at DSB har behov for å skaffe seg enda mer kunnskap om hvem som omkommer i brann. Direktoratet har derfor gitt RISE Fire Research i oppdrag å analysere dødsbranner i Norge for perioden 2015-2020.

– Resultatet av analysen vil kunne sammen­lignes med en tilsvarende analyse som forsknings­institusjonen i Trondheim har gjort tidligere, slik at vi får et oppdatert bilde av hvem som omkommer i branner her i landet, sier Hatlevoll.

DSB følger også med på utviklingstrekk i samfunnet som kan påvirke utsatte gruppers brannsikkerhet. I den forbindelse er befolknings- og aldersutvikling interessant. Det samme gjelder helsemessige utviklingstrekk knyttet til blant annet rus og psykiatri.

– Derfor er både Statistisk sentralbyrå og Folke­helseinstituttet invitert til brannvesen­konferansen i år for å presentere relevant statistikk og utviklingstrekk, fremholder Hatlevoll.