Vestfolds­bedriften Revac as har hatt to store branner de siste sju årene.

Har tatt grep etter branner

«Dyrekjøpt lærdom» er et utsagn som går igjen hos flere avfallsbedrifter som har opplevd omfattende branner i egne anlegg. De peker på at brannene har ført til økt bevissthet om nødvendigheten av gode forebyggende tiltak.

Publisert Sist oppdatert

Branner ved vår virksomhet har utvilsomt lært oss nødvendigheten av å prioritere brannforebyggende arbeid, og å ha rutiner og tekniske tiltak som reduserer risikoen for brann, sier daglig leder Anders Aas i vestfoldbedriften Revac as.

Bedriften på Revetal ved Tønsberg har hatt to store branner de sju siste årene. Den første brannen inntraff i 2014 i en stor haug med hardplast lagret utendørs. Foruten å spre giftig røyk førte brannen til at brannskum og slokkevann rant ut i en nærliggende elv og forårsaket fiskedød. Etter brannen ble virksomheten idømt en bot på flere millioner kroner for brudd på forurensingsloven. Brannen i 2018 skjedde i en hall med oppkvernede hvitevarer. Også denne brannen førte til spredning av giftig røyk og betydelige materielle skader.

– For selskapet var dette svært negative hendelser, men som likevel førte noe godt med seg. Vi står langt bedre rustet mot brann i dag enn vi gjorde for sju år siden. At vi under fjorårets tilsynsaksjon ikke pådro oss alvorlige avvik bidrar til å bekrefte dette, mener Aas.

Stor mottaker av EE-avfall

Revac er et av Europas største anlegg for mottak av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). Bedriften mottar alt fra store hvitevarer til elektriske tannbørster. Mange av produktene har batterier som sorteres ut og fjernes i første trinn av miljøsaneringsprosessen. Men ikke alle fanges opp. Aas medgir at batterier som havner sammen med annet avfall kan medføre en brann­risiko. Det gjelder ikke minst litium-ion batterier.

– Men vi er blitt mye flinkere til å sortere og hallene for lagring, sortering og kverning har topp moderne slokkeanlegg med sensorer som reagerer både på lys, røyk og varme. Det er i lagrede varer som ennå ikke er sanert, vi er mest redde for brann. Derfor har vi så få varer som mulig lagret under slokkesonen i denne delen av anlegget, forklarer Aas.

Han peker videre på at bedriften i dag har et profesjonelt industrivern som samarbeider godt med Vestfold interkommunale brannvesen (VIB). Industrivernet gjennomfører øvelser minst fire ganger i året, hvorav en sammen med mannskaper fra brannvesenets beredskapsstyrke.

Brann i papirlager

Norsk Gjenvinning er en annen stor aktør innen avfallshåndtering her i landet. I 2019 opplevde virksomheten brann i et papirlager i Oslo som det tok flere dager å slokke.

– Her gjorde vi oss en dyrekjøpt erfaring, sier Odd-Erik Andersen som er leder for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet (HMSK) i selskapets oslofjordregion.

Brannen startet mest sannsynlig i et lite batteri som lå innpakket i en plastball sammen med papiravfall.

– Vi erfarer dessverre at brukte batterier ofte kastes sammen med papir og annet restavfall fra husholdninger. Det gjelder både alkaliske og litium­batterier. Dessuten finner vi også små flasker med propan og oksygen samt bensinkanner. Alt dette er gjenstander som medfører fare for brann og eksplosjon, påpeker Andersen.

Heller ikke ved Norsk Gjenvinning sine anlegg i oslofjordregionen ble det registrert alvorlige avvik i forbindelse med tilsynsaksjonen. Det ble riktignok avdekket svakheter ved et sprinkleranlegg, men dette er senere oppgradert. Foruten slokkesystemer basert på vann er en egen hall for lagring av farlig avfall også utstyrt med skumanlegg.

Robotslokkesystem

– Vi er også i ferd med å anskaffe et robotslokkesystem med sensorer for deteksjon av varme, røyk og flammer. Fra før er vi dessuten utstyrt med varmesøkende kameraer som gir varsel til beredskapsledelsen vår ved unormale temperaturøkninger, forklarer Andersen.

For å kunne oppdage farlig avfall har selskapet ansatt egne mottakskontrollører som sjekker rest­avfall fra lastebiler. Restavfallet tippes i en egen binge og fotograferes av kontrollørene. Er det avvik i form av farlig avfall, faktureres kunden for dette, ifølge Andersen.

Westco Miljø med anlegg i Stavanger og Sandnes er ledende i Rogaland på innsamling og gjenvinning av industriavfall. Også denne virksomheten har opplevd brann. Det skjedde i 2012 hvor en åpen lagerhall for industriavfall bygget i stål og isolert med isopor i taket ble totalskadet i brann.

– Denne hendelsen ble en alvorlig vekker for oss. Brannen var svært krevende å håndtere for brannvesenet. Både på grunn av den store avfalls­mengden som var lagret, og fordi anlegget ligger på Forus med mye omkringliggende industri, forteller daglig leder Per Posti.

Som et resultat av brannen ble det bygget et helt nytt og brannseksjonert anlegg i betong. Posti opplyser at det ble investert i moderne brannsikringsutstyr som blant annet inkluderer varmesøkende kameraer i hver hall samt skumkanoner.

– Noe av det viktigste vi lærte av brannen var å sørge for å ha rent gulv ved arbeidsdagens slutt. Ettersom vi håndterer mellom 200 og 300 tonn industriavfall hver dag, krever dette en effektiv produksjonslinje og ikke minst gode logistikkrutiner, poengterer Posti.

I likhet med Revac og Norsk Gjenvinning kan Posti glede seg over at heller ikke Westco Miljø fikk notert alvorlige avvik under tilsynsaksjonen.

Powered by Labrador CMS