– Nå er det skogbrannsesong nesten hele året, sier Per Asbjørn Flugstad til Brann & Sikkerhet. Han er administrerende direktør i Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig.
Tallene for Norge understreker også dette budskapet. På de siste 12 månedene er det bare to måneder uten branner eller varsler om branner i naturen.
I 2022 ble den siste lyngbrannen slokket den 27. november, men i Møre og Romsdal ble det advart om stor fare for lyng- og skogbrann fram til 3. desember. I 2023 meldte den første 110-sentralen om årets første krattbrann 2. mars.
Risikabel vår
Statsmeteorologen Håkon Mjelstad ved Meteorologisk institutt bekrefter også at de ser en tendens. Mange av brannene i skogen skjer på våren og tidlig på sommeren, når det brenner i dødt gress og lyng.
– Denne perioden ser ut til å bli lenger. Den starter tidligere enn før, og den kritiske fasen varer lenger. Før var det stort sett i april, mens det nå er både mars og april. Disse brannene er kanskje ikke så store hver for seg, men mange samtidige hendelser og vind gjør at dette kan bli et stort problem, forklarer han til Brann & Sikkerhet.
– Faren for skogbrann er ekstrem fram til det spirer og gror, ifølge Flugstad.
Klimaforskere har i flere år advart om at det vil bli varmere i årene som kommer, og at været vil bli mer ekstremt. Den framtiden er også omtalt i rapporten «Klima i Norge 2100». Ifølge den vil Norge kunne oppleve mer varme, tørke og torden i framtiden. Alt dette vil føre til at sjansen for skogbranner blir større. Disse vil kunne bli større og flere enn det vi er vant til.
– I den rapporten skriver de om ulike scenarioer, men vi ser allerede nå det de sier skal komme. Klimaendringene har begynt å få fotfeste. Vi har sett perioder med langvarig tørke. Vi ser at det er mer styrtregn, og vi ser at det blåser mer. Skaderapportene som kommer til oss viser også at det blir flere stormskader på skogen, sier Flugstad.
Veldig mange skogbranner skyldes bruk av åpen ild, som for eksempel grill
Håkon Mjelstad
Han forklarer at lange perioder med tørke og varme er den verste utfordringen for skognæringen når det gjelder skogbrann. Sommeren 2018 var både tørr og varm. Lenge. Den sommeren var det også uvanlig mange skogbranner. Det var tørt i deler av Norge også i 2022, men det var mindre varme. Da ble det også færre branner, sier han.
Nesten garanti for flere skogbranner
Mjelstad sier det er mye som taler for at vi kan vente oss flere varme somre i årene som kommer. I tillegg vil de trolig bli tørre, sier han. Det er nemlig få av klimaendringene som kan tale for færre skogbranner fram mot 2050.
– Det ser ut til at det også blir vintere med lite snø. Vi venter oss et varmere klima. Det gir opphav til tørre og varme perioder, og det er nesten en garanti for flere skogbranner. Dette er også noe vi ser i hele verden, sier Mjelstad.
Når det gjelder sommeren 2023, sier han at det er vanskelig å melde noe sikkert. Men så langt jobber de ut ifra at det kan bli en varm skogbrannsesong i år.
– Det taler nok til disfavør for skognæringen. Hvis det først er tørt og varmt, så er det gjerne fare for torden når været skifter igjen, sier Mjelstad.
Håpet er at det blir en del nedbør i løpet av våren, at råtten vegetasjon blir borte og at det kommer grønt gress. Ellers kan det bli en travel vår og sommer for brannvesenet.
Mjelstad sier at det er viktig at nedbøren kommer spredd over flere dager. På den måten kan skogbunnen ta til seg mer av vannet, slik at det blir vanskeligere for en brann å spre seg.
Med et endret klima er det også ventet at nedbøren vil endre seg, sier Mjelstad. En endret skog vil også kunne håndtere nedbøren på en annen måte.
– Nedbøren er ventet å kunne bli mer konsentrert. Det kan bli færre perioder med litt nedbør spredd over flere dager. Derimot kan det bli mer styrtregn i et varmere klima. En tørr skogbunn vil slite med å ta til seg så mye vann av gangen, og da hjelper regnet lite, forklarer Mjelstad.
Ifølge Flugstad vil det være vanskelig å være helt forberedt på hva et endret klima kan føre til. Samtidig mener han Norge er godt forberedt på skogbrann sammenlignet med flere andre land.
– Vi har flere gode systemer for beredskap i Norge, blant annet skogbranntroppene. Dette er noe som har fungert bra i Telemark i flere år. Nå er dette spredd til flere regioner, sier Flugstad.
Han forklarer at Skogbrand jobber med skognæringen for å finne ut hvordan driften kan skje på en trygg måte.
– Det kan handle om hvordan de bør opptre i naturen når det er tørke, men også om hva slags vakthold som trengs etter en skogbrann. Dette kan påvirke slik at vi unngår at små branner blir store, forklarer han.
Tiltak som nytter
Skogbrand ga i 2018 en beredskapspakke til entreprenører som jobber i skogen. Fram mot årets skogbrannsesong skal denne bli oppgradert, og utstyr som er brukt, mangler eller er ødelagt må erstattes.
– Målet er at utstyret i pakken skal gjøre det mulig å slokke branner tidlig, forklarer Flugstad.
Det kan være lett å tenke at bidragene fra vanlige folk har liten effekt. Mjelstad gjentar budskapet om at det er viktig å bidra til å bevare klimaet mest mulig uendret.
– For å være konstruktive: Er det noe du og jeg kan gjøre når faren for skogbrann øker med et endret klima?
– Det er det absolutt! 90 prosent av disse brannene skyldes oss mennesker. Dermed kan vi gjøre mye med problemet. Noen av brannene skyldes næringen, men de jobber godt for å unngå eller slukke brann. Så er det resten av oss da. Vi som liker å bruke skogen og naturen. Vi må skjerpe oss, og være mindre uforsiktige. Veldig mange skogbranner skyldes bruk av åpen ild, som for eksempel grill. Det handler om bevissthet, sier Mjelstad.
