Rekkehusbranner

To rekker med til sammen åtte leiligheter ble totalskadd i brannen i Stigenga borettslag i fjor.
To rekker med til sammen åtte leiligheter ble totalskadd i brannen i Stigenga borettslag i fjor.

Fatale konsekvenser

30. mai 2020 brant åtte rekkehusleiligheter i Stigenga borettslag i Oslo ned. Én person omkom i brannen. Rekkehusene ble oppført tidlig på 1970-tallet og det var ingen brannskiller på loft, noe som er brudd på byggeforskriften.

Publisert Sist oppdatert

På formiddagen pinseaften 2020 var det allerede 30 grader i Oslo. Klokka 11.09 ringte en nabo til 110-sentralen og varslet om brann i inngangspartiet i et av rekkehusene. Brannvesenet ankom etter seks minutter, og kort tid etter var det full overtenning på loftet.

Bygningen sto på punktfundamenter, og under var det god trekk på grunn av vind. Det har sannsynligvis bidratt til den raske brannspredningen også under bygget. To rekker med til sammen åtte leiligheter ble totaltskadd, noe som gjorde evaluerings­arbeidet krevende. Branninspektør Frode Michaelsen i Brann- og redningsetaten i Oslo (BRE) har utført brannevalueringsrapporten på vegne av etaten.

– Alle branner er unike, men det kan være lignende problemstillinger og svakheter ved flere branner. Vi mener at bygningsmessige tiltak er mest pålitelige og varige i et brannforebyggende perspektiv. Det kan for eksempel være brannskiller, sier han.

Byggeforskrift av 1969 gjaldt da Stigenga borettslag ble oppført. Den satte krav om branncelleinndeling mellom leilighetene, og vegg med brannmotstand skulle føres opp til taktekking. Det var ikke tilfelle i Stigenga borettslag.

«Det er ikke vegger med brannmotstand på loft. Loftet over hver rekke er én stor, felles branncelle. Dette er å anse som feil/brudd på byggeforskrift av 1969 ved oppføringen av rekkehusene. Den raske brannspredning opp til loft via takfot tyder også på at det ikke kan anses å være brannmotstand mellom leiligheter og loft.» skriver Michaelsen i rapporten.

Startet utendørs

I tillegg til bygningsmessige tiltak kan sprinkleranlegg være med å bidra til å begrense brannomfang.

– Vi skjønner at det kan være vanskelig å få gjennomslag for å installere sprinkleranlegg i rekkehus og mindre hus. I eldre bygninger kan imidlertid sprinkleranlegg kompensere for mange bygningsmessige svakheter og mangler, og faktisk også bli en billigere løsning totalt sett. Sprinkleranlegg gir også økt person­sikkerhet i startbranncellen, sier Michaelsen.

Brannalarmanlegg kan også hjelpe noe, men det er usikkert i hvor stor grad, mener BRE.

– Det kan gi litt tidligere varsling, men man er ofte veldig avhengig av tidlig innsats fra beboere på stedet. Bygget kan likevel ha full overtenning før vi kommer frem. Vår utrykningstid er vanligvis mellom fem og ti minutter, sier han.

Selv om det var ti meter mellom de to rekkene som brant ned, noe som er mer enn forskrifts­kravet på minimum åtte meter, utviklet brannen seg så raskt og med så stor energi at strålevarmen fra den første rekken var nok til å antenne den andre.

Styret i borettslaget har flere ganger diskutert å bygge brannskiller på loftene, men det har ikke blitt gjort.

Brannen startet i inngangspartiet i en av boligene, sannsynligvis som følge av åpen ild, selvantennelse i blomsterpotte eller et optisk fenomen.

– Det krever veldig mange gode tiltak for å sikre seg mot branner som starter utendørs. Det finnes løsninger, som å sikre takutstikk mot spredning inn på loft, eller brannanlegg med utvendig deteksjon slik at man blir varslet noen minutter tidligere. Dette er imidlertid kostbare tiltak, så det er viktig å vurdere flere alternativer som for eksempel sprinkling, eller finne en annen måte å lufte taket eller loftet på, som kan hindre rask brannspredning, sier Michaelsen.

Manglende brannskiller

I artikkelen «Hva kan vi gjøre med rekkehusbrannene» fra 2018 skriver Trond Ramstad og Kathinka Leikanger Friquin i SINTEF Byggforsk blant annet:

«Frem til nå har den vanligste byggemetoden for rekkehus vært konstruksjoner med kalde loftsrom som er ventilert langs takfoten. Det vil si at en brann som slår ut av et vindu, eller starter på utsiden av veggen, på meget kort tid kan spre seg til loftsrommet over leiligheten der brannen starter. Slike loftsrom er tørre, til dels støvete og har ofte mye brennbart innhold. Da vil også overtenning på loftet kunne skje raskt og intenst. Dersom loftet ikke har brannskilleinndeling, vil brannen umiddelbart spre seg på hele loftet og over alle leilighetene.»

For å unngå rask brannspredning anbefaler SINTEF følgende tiltak:

For ny rekkehusbebyggelse:

  • Unngå bruk av kalde, ventilerte loftsrom.
  • Vertikale brannskiller mellom leiligheter føres gjennom loftet og helt ut til taktekkingen.
  • Isolerte takflater kontinuerlig fra raft til møne.

For eksisterende rekkehus med skillevegger på loft mellom hver boenhet:

  • Installer takfotventiler med brannstopp langs gesimsen.
  • Samtidig må gesimsen gjøres helt tett mellom ventilene.

For eksisterende rekkehus med sammenhengende loftsrom over flere boenheter:

  • Bygg brannskillende vegger på loftet over hvert leilighetsskille.
  • Kombiner brannskiller med takfotventiler med brannstopp.

BRE gjennomførte i 2019 en særvurdering for belyse risikoen knyttet til brann i boliger. Her fremkommer det at konsekvensen av brann i rekkehus i utgangspunktet skal begrenses til startbranncellen, men en studie viser at flere av brannene i rekkehus sprer seg via gesims, loft og/eller takkonstruksjon.

Evalueringsrapporten etter brannen i Stigenga borettslag anbefaler at BRE bør planlegge aktivitet opp mot rekkehus med fokus på brannsikring av loft og kjellere, hvor det ofte mangler brannskiller.

Powered by Labrador CMS