Frelsesarmeen tar imot ukrainske flyktninger på Kongsberg akuttmottak. Brannsikkerheten er godt ivaretatt med sprinkler, slokkeutstyr, brannalarmanlegg og hyppige brannvernrunder.

Brannsikkerhet på akuttmottak

Flere enn 400 ukrainere er for tiden innkvartert på Kongsberg akuttmottak. To ganger i uka møtes representanter fra mottaket og Kongsberg brann- og redningstjeneste (KBR) for statusoppdateringer.

Sissel Fantoft
Publisert Sist oppdatert

Krav fra DSB

DSB krever at brannsikkerheten ivaretas i innkvartering av personer som søker beskyttelse.

  • Plan- og bygningsloven gjelder ved etablering av mottak. For å sikre raskere prosesser vedtok Kommunal- og distriktsdepartementet 7. mars en midlertidig forskrift som gir kommunene myndighet til å beslutte midlertidig unntak.
  • Kommunens adgang til å gi unntak fra krav om søknad og tillatelse følger av § 2 i byggteknisk forskrift: «Så fremt bygningen har brannalarmanlegg og rømningsveier som oppfyller bestemmelsene i byggteknisk forskrift kapittel 11, er det ikke krav om automatisk brannslokkeanlegg (sprinkling)».
  • Kommunen skal gjennomføre tiltak i samsvar med planen for det forebyggende arbeidet, og på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger og lignende som gir ny kunnskap om risikoen for brann.
  • Brann- og redningsvesenet skal gjennomføre brannforebyggende tilsyn.
  • DSB oppfordrer alle landets brann- og redningsvesen til å vurdere behovet for registrering av nyetablerte mottak/bygninger med innkvartering som særskilt brannobjekter.
  • Brann- og redningsvesenet må til enhver tid vurdere risiko som oppstår på grunn av spesielle forhold. Risikoen må kartlegges og vurderes i forhold til forebyggende tiltak og etablert beredskap.

Krav fra UDI

UDI krever at akuttinnkvartering skal imøtekomme alle krav til innkvartering i brannvernlovgivningen.

  • Ha en brannvernansvarlig.
  • Ha skriftlige rutiner for brannberedskap.
  • Ha skriftlige rutiner for systematisk sjekk av brannrisikoer og brannsikkerhetstiltak i alle bygg.
  • Ha branninstrukser som er oversatt til aktuelle språk.
  • Sikre at beboerne er kjent med hvor rømningsveier, varslingssystemer, slukkeutstyr og andre relevante innretninger.
  • Gjennomføre kvartalsvise brannøvelser, med mindre akuttinnkvarteringen kan dokumentere at brannvesenet har bestemt noe annet.
  • Sikre at brennbart materiale ikke mellomlagres unødig, og at søppelcontainere og -dunker er sikret og plassert i forsvarlig avstand til bygninger.
  • Orientere UDI fortløpende om ethvert tilfelle av brann og branntilløp.

Mottaket ble etablert under flyktningkrisen i 2015, og har vært brukt som vaksinesenter under pandemien.

– Da bygget skulle bli akuttmottak over natta hadde vi tett dialog med eier Statsbygg og Sivilforsvaret, som gjorde klart bygget, samt UDIs representant i Kongsberg. Etter hvert som Frelsesarmeen kom inn for å drifte mottaket, har det vært jevnlige møter mellom dem og kommunen, hvor vi har deltatt ved enkelte anledninger og i forbindelse med registreringen som særskilt brannobjekt. I tillegg har vaktlagene vært på besøk på mottaket, forteller leder forebyggende Ine Olsen i KBR.

Kongsberg kommune ga unntak fra søknaden om bruksendring i henhold til den midlertidige forskriften Kommunaldepartementet vedtok i mars.

– Etableringen av mottaket har gått på skinner. Informasjonsflyten er god, og vi føler oss veldig velkomne der, sier Olsen.

Hyppige brannvernrunder

Mottaket var opprinnelig dimensjonert for 1250 beboere, men Kongsberg kommune har satt et tak på 700 for at barna skal få bedre plass. Gjennomsnittlig botid er 1-3 måneder.

– Hele bygget er sprinklet, brannslanger og slokke­apparater er utplassert og alle evakueringsveier er skiltet både på norsk og ukrainsk der hvor det kan være rom for misforståelser. I tillegg har vi brannalarmanlegg som dekker alle de 15.000 kvadratmeterne, forteller brannvernleder Lars Gulbrandsen.

Det viktigste for Frelsesarmeen er tryggheten og sikkerheten til beboerne.

– Siden botiden er så kort fungerer vi som et hotell, og vil bistå alle med evakuering hvis det skulle oppstå en brann. Vi har også flyttet alle avfallscontainere på egne rom for å sikre frie rømningsveier, sier han.

Tre ganger hvert døgn går de ansatte brannvernrunder.

– Dag, kveld og natt dekker vi alt fellesareal med kontrollskjema. Dukker det opp små avvik lukker vi dem med en gang, opplyser Gulbrandsen.

Knutepunkt for brannsikkerhet

Også i Lødingen kommune er det etablert et akuttmottak for ukrainske flyktninger. I tillegg er et gammelt hotell i ferd med å pusses opp til mottak.

– Mottaket som er i drift er fullsprinklet – et krav operatøren Hero har for alle sine mottak, forteller brannsjef Eirik Karlsen i Lødingen kommune.

Han er også leder for forebyggende avdeling.

– Vi ble invitert til en befaring av personalet på mottaket for å se på aktuelle rømningsveier, brannskiller, innsatsveier for brannbiler, møteplasser og så videre. Det er fint å opparbeide tillit mellom de som jobber der og oss, for da er terskelen for å ta kontakt lavere, sier han.

Uformelle samtaler mellom brannvesenet og eiere/brukere av bygget er en fin måte å innhente informasjon på, synes han.

Alle skilt som kan misforstås er oversatt til ukrainsk. I tilfelle brann vil ansatte bistå med evakueringen.

– Jeg kaller det brannforebyggende kontaktmøter, og vi bruker informasjonen derfra til å prioritere tiltak og behov for tilsyn, sier Karlsen.

Lødingens kommunevåpen symboliserer et knutepunkt, og når det gjelder brannsikkerhet er brannvesenet knutepunktet mellom kommunens ulike avdelinger.

– Vi utnytter den fagkompetansen som finnes på tvers av forebyggende og beredskap for å sikre en helhetlig kvalitet, sier han.

flykningkrisen fokus

Les også

flykningkrisen

Powered by Labrador CMS