Sårbar kulturhistorie

I Atlanterhavets gap ligger idylliske Grip, som har tusen års historie som fiskevær. I 1974 ble øya fraflyttet, og de om lag 50 gamle trehusene brukes i dag som fritidshus. På øya står også en stavkirke med røtter tilbake til 1400-tallet, og om sommeren går det daglig båter med turister mellom Kristiansund og Grip. Trehusbebyggelsen på Grip regnes som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse, og fikk som et av de første trehusmiljøene i Norge en egen brannsikringsplan i 2001.

– De siste 20 årene har brannvesenet, Kristiansund kommune og Riksantikvaren jobbet godt sammen med forebyggende brannvern på Grip. Likevel har det skjedd såpass mye at vi mente det var på tide med en ny brannsikringsplan, sier leder forebyggende avdeling Marius Ibs Øien-Hansen i Nordmøre Interkommunale brann-og redningstjeneste (NIBR).

Grip har et strømaggregat som slås av om kvelden, slik at øya tidligere var strømløs nattestid.

– I dag har de fleste husene installert solceller, eller de har egne aggregater eller gass. Flere beboere bor der også i lengre perioder, ikke bare om sommeren, sier han.

I 2021 søkte NIBR Riksantikvaren om tilskudd til ny brannsikringsplan, og branningeniør Martin Kristoffersen i COWI ble engasjert for å lage planen.

Risiko for flyvebrann

På Grip ligger Norges minste brannstasjon, utstyrt med ei vogn med brannpumpe og slanger. I brannsikringsplanene slås det fast at «Ingen fastlandsforbindelse og lang innsatstid for brannvesenet, utfordrende infrastruktur, værhardt klima, ingen fastboende og en fredet stavkirke midt i bebyggelsen» er forhold som gjør at Grip skiller seg ut.

– Blant tiltakene vi har iverksatt er en årlig brannøvelse med dem som bor på Grip om sommeren. Da får de prøve slokkeutstyret på brannstasjonen. I tillegg er to personer utnevnt til tilsynshavere, og sjekker jevnlig slokkeanlegget og sjøvannspumpen, forteller Øien-Hansen.

Brannvesenet har særskilt fokus på brannhygiene som orden, ryddighet og sikker plassering av objekter som kan starte brann eller bidra til brannspredning mellom bygninger.

– Brannen i Lærdal i 2014 viste hvor raskt gnister kan spre seg i vind slik at flyvebrann oppstår. Derfor er vi opptatt av å informere både dem som bor på Grip om sommeren og turister som besøker øya om brannforebyggende tiltak, for eksempel gjennom plansjer vi henger opp på båtene, forteller han.

Overlatt til seg selv

På flat sjø tar det brannvesenets båt om lag 15-20 minutter å reise til Grip i 36 knop. Slike værforhold hører imidlertid til sjeldenhetene ute i havgapet.

– Som regel er bølgene for store til at vi kan ta oss til Grip i vår egen båt. Siden øya er så vanskelig tilgjengelig for oss foretas det risikobaserte tilsyn, forteller Øian-Hansen-

Brannsikringsplanen listet opp en rekke tiltak Kristiansund kommune ble anbefalt å gjennomføre.

– Vi søkte Møre og Romsdal fylkeskommune om tilskuddsmidler, og fikk tildelt tre millioner kroner. Midlene skal blant annet brukes på et nytt varmedeteksjonskamera som skal supplere det eksisterende kameraet slik at dekningsgraden øker. Vi ønsker også å utvide antall slokkeposter med slangeskap fra tre til sju, opplyser han.

I tillegg ønsker brannvesenet å kjøpe inn et såkalt CAFS-apparat som ved bruk av trykkluft kan skumlegge et helt hus.

– Ved en eventuell brann på Grip er beboerne overlatt til seg selv inntil brannvesenet klarer å ta seg ut dit, noe som kan ta tid hvis værforholdene er dårlige og vi må få bistand fra redningsskøyta eller losbåt. Et av tiltakene vi iverksetter er årlige beredskapsøvelser for utrykningsavdelingen – de har så langt aldri vært på Grip, sier han.

Flere branntilløp

Brannvesenet og kommunen jobber for å få på plass en struktur for hvordan midlene skal fordeles.

– Vi har flere ønsker som vi ikke har fått landet helt ennå, blant annet burde sjøvannspumpa fra 1995 demonteres og få en grundig service, for å sikre at den leverer vann til øyas slokkeposter. Det har også vært flere branntilløp i det elektriske anlegget på øya. Anlegget går i luftspenn, og vi ønsker å få det lagt i bakken, sier han.

Brannalarmanlegget på øya er også gammelt og tungvint.

– I forbindelse med at øya får installert wifi håper vi å få byttet ut det gamle brannalarmanlegget med et nytt som er enklere å betjene og skifte batteri i. Siden Grip ligger så utilgjengelig til ser vi behovet for oppdaterte tiltak for brannforebygging og beredskap på øya, sier Marius Ibs Øien-Hansen.