Tydelig fokus på forebygging i nytt rundskriv om brannsaker

For første gang på over 50 år kan det bli sendt ut et nytt rundskriv om behandling av brannsaker. Riksadvokaten sendte nylig et utkast ut på høring.

– Vi er veldig glade for dette utkastet fra Riksadvokaten. Det framstår som et grundig og godt arbeid, sier Rolf Søtorp, som er administrerende direktør i Brannvernforeningen.

– Det gamle rundskrivet fra 1973 har hatt stor betydning gjennom over 50 år, og det er gledelig at dette blir videreført med gode tilpasninger og moderniseringer, sier han.

Viktig for forebygging

I rundskrivet er Riksadvokaten tydelig på at branner årlig forårsaker mange dødsfall, og store tap av materiell verdi. Da er det viktig å etterforske for å finne årsaken til brannen, og eventuelt avdekke eller dokumentere straffbare forhold. I rundskrivet fra 1973 heter det seg at det for politiet er en selvsagt «primær oppgave å undersøke om straffbare handlinger er begått».

I det nye utkastet til rundskriv blir det også understreket at etterforskning av branner er viktig ut ifra et forebyggende perspektiv. Svar fra politiets etterforskning vil kunne gi viktig kunnskap for myndighetenes forebyggende arbeid. Dette blir understreket i Riksadvokatens utkast.

 – Dette er bakgrunnen for at det gjelder en etterforskingsplikt i brannsaker uavhengig av om det ikke foreligger mistanke om straffbart forhold, skriver han.

Selvstendig ansvar

Riksadvokaten gjentar også budskapet om at politiet har en plikt til å foreta selvstendige undersøkelser av brannårsaker. Utredninger av årsaksforhold og rapporter fra forsikringsselskaper eller andre private aktører skal ikke erstatte politiets egen etterforskning. Slike kan heller ikke legges til grunn for politiets vurdering.

Det blir understreket at straffeprosessloven § 225 også er tydelig på at det er politiet som skal foreta etterforsking. «Riksadvokatens erfaring er at det ikke alltid er tilstrekkelig bevissthet om dette i brannetterforskninger».

Håper på flere

Søtorp er også glad for at Riksadvokaten løfter fram de regionale, tverrfaglige etterforskningsgruppene.

– Det er gledelig at Riksadvokaten anerkjenner de positive erfaringene fra dette arbeidet. Vi i Brannvernforeningen håper at dette kan føre til at samtlige politidistrikter etablerer slike grupper, sier han.

Disse gruppene består av representanter fra politi, brannvesen og det lokale El-tilsyn, og står i den enkelte sak under ledelse av påtalemyndigheten.

Slutt på «pizzabranner»

I utkastet har også Riksadvokaten tatt for seg det som populært er blitt kalt «pizzabranner». Dette skjer ofte ved forkulling uten at det skyldes en brann, for eksempel når en pizza stekes i ovnen over flere timer. Dette «kan etter omstendighetene omfattes av straffalternativet "ulykke"», skriver Riksadvokaten.

– Dette er en ryddig avklaring fra Riksadvokatens side. Det er bra med en tydelig føring for hvordan "brann" skal forstås i etterforsknings sammenheng, nemlig på samme måte som i straffeloven. En forkulling er ingen brann, sier Søtorp. 

Nøytralt

– Vi merker oss også at det blir tydeliggjort hvilken status bygningseiere skal ha under etterforskningen. Det virker rimelig at disse nå skal betraktes som vitner fram til en etterforskning kan gi svar på om de bør ha status som fornærmet eller mistenkt, sier Søtorp.

Skyldkravet er uaktsomhet, med en streng norm lagt til grunn. Det kan også være straffansvar, uten at det har oppstått en brann. Det er tilstrekkelig at det utover enhver rimelig tvil kunnet forårsaket en brann på gjerningstidspunktet. Denne brannfaren må vurderes konkret fra sak til sak.

Riksadvokaten viser til såkalte "tørrkokinger" av kjeler med mat på komfyr som eksempel. Kjelen, innholdet eller andre gjenstander må ha vært i fare for å begynne brenne for at det skal være et brudd på brann- og eksplosjonsvernloven § 5.