- Vi har doblet undervisningsoppdrag

- Motivasjonen for å ansette personell uten brannfaglig bakgrunn var at annen utdanning eller bakgrunn ble vurdert å være viktigere for enkelte arbeidsområder. 

Det uttaler avdelingsleder i brannforebyggende avdeling ved Asker og Bærum brann og redning (ABBR) Ole-Johan Rygh til Brann og Sikkerhet. 

De siste årene har ABBR ansatt flere som ikke har brannfaglig bakgrunn i brannforebyggende avdeling, for å kunne formidle brannforebyggende kunnskap ut til innbyggere. 

- For eksempel vurderte vi at det pedagogiske veide tyngre enn det brannfaglige i arbeidet med allmenne målgrupper, som 5-åringer, 4. og 9 klassinger, og å ansette en pedagog. I deler av arbeidet med utsatte grupper vurderte vi at kompetanse innen strategi og nettverksbygging, og det å være god med mennesker, var viktigere enn det brannfaglige. Vi ansatte derfor personer med bakgrunn og kunnskap innen helse, rus og psykiatri, samt fra kriminalomsorgen, forteller Rygh. 

- Doblet undervisningsoppdrag

I Asker og Bærum har det i mange år vært forebyggere uten brannfaglig bakgrunn, feks innenfor arbeidet med informasjon og motivasjon. 

Det var i slutten av 2020 de begynte å «tenke litt annerledes», og særlig arbeidet med utsatte grupper, som han beskriver det, om hvordan de kunne formidle nødvendig brannkunnskap til målgruppen. Rygh forteller at de grep sjansen til å ansette flere med ny kompetanse da muligheten bød seg. Og det ser ut til å ha gitt resultater allerede. 

- Vi ser allerede nå, særlig innenfor rus og psykiatri, at vi har doblet undervisningsoppdrag, og vi har hatt mer fokus på det. Vi har fått mer forståelse for de tyngste brukerne, og vi har også et bedre opplegg for de yngste, takket være pedagogen vi hentet inn, sier han.

Utviklingsmuligheter

Som et stort brannvesen, har ABBR mulighet til å ha spesialister på flere områder, forteller Rygh. 

 - Analyse, kommunikasjon og ovennevnte kompetanser er eksempler på det. Seks av de 23 dimensjonerende forebyggende årsverkene ble for 3 år siden organisert på operativt nivå (stab). Intensjonen med dette var å utnytte hele organisasjonen i det forebyggende arbeidet og gi oss ytterligere muligheter til utvikling i hele organisasjonen, forklarer han. 

- I det forebyggende arbeidet generelt, er vi opptatt av å følge innbyggerne «fra vugge til grav», yte effektive og kvalitative feiertjenester for de med fyringsanlegg, sørge for hensiktsmessige tiltak til de særskilte brannobjektene og tett samarbeid med relevante ressurser i arbeidet med utsatte grupper. I mye av dette arbeidet er «tradisjonell kompetanse» fortsatt veldig riktig!

De siste årene har det som nevnt vært en utvikling i hvordan ABBR jobber med forebyggende arbeid, og Rygh henviser blant annet til NOU 2012, punkt 4. - brannsikkerhet for utsatte grupper. Han trekker også frem forskrift om brannforebygging fra 2016, og forteller at det har vært utslagsgivende for store endringer i det forebyggende arbeidet. 

-Fra å ha brukt nesten alle ressurser på særskilte brannobjekter, etablerte vi egen seksjon for utsatte grupper i 2014. 

Han fortsetter:

- Parallelt med dette ble informasjon- og motivasjonsarbeidet, samt målgruppearbeidet forsterket. Etter mange år med massiv innsats for de særskilte objektene ble brannene i disse objektene kraftig redusert. Det gav oss anledning til å flytte ressurser til der det brenner mest og de fleste omkommer i brann - i boligene!

- Vil redusere konsekvensen av branner

Arbeidet med utsatte grupper har frem til nå vært preget av mye arbeid med bekymringsmeldinger og sak til sak-arbeid, men: 

- Vi håper fremover å forsterke nettverk og samarbeid og gjøre mest mulig undervisning og «konsulentbistand». Det meste av undervisningen er rettet mot risikoutsatte grupper, men målet er å nå ut til innbyggerne før de havner i risikogruppen!

- Målet om null branndøde er oppnådd for tredje året på rad i våre kommuner, og antall branndøde er redusert med ca 70 prosent etter at det systematiske arbeidet med utsatte grupper ble etablert! Vi håper fortsatt å redusere antall bekymringsmeldinger. Altså, vi er glad vi får bekymringsmeldingene, men vi ønsker å nå ut før det, sier han og fortsetter:

- I arbeidet med utsatte grupper er det viktigste for oss å redusere sannsynligheten for og konsekvensene av branner hos disse gruppene. Klarer vi å nå de før de havner der – og at alle har en røykvarsler før de havner der - da har vi lyktes!