Røykvarslerdagen fyller 30 år

I 1993 ble det utført en undersøkelse om røykvarslerens og slokkemidlers fordeling og utbredelse i norske husstander. Det var forsikringsselskapet Gjensidige Telemark, Skien brann- og feiervesen, Direktoratet for brann – og eksplosjonsvern og Norsk Brannvern Forening som sto bak undersøkelsen. 1.195 boenheter ble besøkt av brannfolk i uniform på jakt etter svar. De besøkte både våningshus, eneboliger, rekkehus og boligblokkleiligheter.

Undersøkelsen viste at rundt 97 prosent av norske husstander hadde røykvarsler. 96 prosent hadde slokkemiddel, enten i form av brannslokkingsapparat eller husbrannslange. Undersøkelsen viste også at én av fire røykvarslere ikke fungerte, og at én av fire husstander tester røykvarsleren sjeldnere enn en gang i året. 14 prosent kontrollerte kun røykvarsleren når de skiftet batteri. Rundt 70 prosent av de spurte svarte at det ville være lettere for dem å huske å bytte batteri, hvis de fikk dette gratis av forsikringsselskapet. Funnene fra undersøkelsen gav også grunnlag for det som senere skulle bli kjent som Røykvarslerdagen.

Røykvarslerens dag blir til

Aktørene bak undersøkelsen arrangerte den 31. januar i 1994 «Røykvarslerens dag». Hensikten var å løfte fram viktigheten av å teste røykvarslere, og av å skifte batteri. For få husket nemlig å bytte ut disse, ifølge undersøkelsen fra 1993. Datoen 31. januar ble valgt fordi datoen også var fristen for å levere inn selvangivelsen. Håpet var at det ville bidra til at flere også skulle huske å bytte batteriet.

Flere brann- og feiervesen var aktivt ute i sine nærmiljøer for å informere om betydningen av å teste røykvarsleren og bytte batteri. Det var stor medieoppmerksomhet rundt røykvarslere, batterier og forhold tilknyttet brannsikkerhet. Skien Brann- og redningsvesen besøkte også mange boliger.

– Målet er at alle varslere i Skien skal fungere til enhver tid. Derfor ønsker vi å tilby husstandene i Skien et batteri til røyk-varsleren i løpet av 1994, uttalte daværende Brannsjef Guttorm Liebe til Brann & Sikkerhet i 1994.

Feiere gikk fra dør til dør, og delte ut batterier til alle husstander med eget ildsted. Der ingen var hjemme, ble batteriet lagt i postkassen. Aksjonen var den første av sitt slag i Norge, og bidro til et godt brannforebyggende fokus hos beboerne som fikk besøk.

Aktørene ble i fellesskap enige om at «Røykvarslerens dag» skulle bli et fast årlig arrangement. Direktoratet og Brannvernforeningen satt seg et mål om at denne dagen skulle bli en nasjonal dag med påfølgende aksjon, og at forsikringsnæringen skulle bli enda mer engasjert i arbeidet.

Røykvarslerens dag blir nasjonal

Allerede i 1995 skapte «Røykvarsleres dag» et stort engasjement i hele Norge. Da var dagen blitt nasjonal. Fokuset var på viktigheten av å ha røykvarslere, samt å teste de og skifte batteri.

Prosjektgruppa valgte å sikte seg inn mot eldre mennesker. Det ble derfor produsert 40.000 «testpinner» som ble fordelt ut til brannvesen over hele landet, og fordelt ut til eldre som hadde vansker med å komme seg opp til røykvarslere for å teste disse. Gjensidige Forsikring delte også ut en halv million batterier. Resultatene av «Røykvarslerens dag» var svært gode. Det ble ansett som en suksess. 66 prosent av den norske befolkningen over 15 år la merke til kampanjen som ble gjennomført den 31. januar. Halvparten av befolkningen testet røykvarsleren, og 28 prosent av disse skiftet batteri. 7 prosent av de som skiftet batteri, gjorde dette uten å ha testet røykvarsleren på forhånd.

«Sikkerhetslysene»

På nittitallet ble det tydelig at brannene økte i omfang i november og desember. Det ble derfor besluttet å flytte «Røykvarsleres dag» til 1. desember. I 1999 valgte prosjektgruppen å endre navnet fra «Røykvarslerens dag» til «Aksjon boligbrann». Dette ble gjort for å belyse brann- og feiervesenets aksjon ute i husstandene. Året etter ble også Det lokale el-tilsyn (DLE) aktive bidragsytere i aksjonen. Sammen med brann- og redning og feiervesen gjennomførte DLE´ene hjemmebesøk, og holdt stands over hele landet.

Undersøkelser gjort på slutten av nittitallet konkluderte med at 27 prosent av alle boligbranner var forårsaket av bar ild eller åpen flamme. Derfor inngikk prosjektgruppen et samarbeid med Namdal Arbeidssamvirke på Høyanger. De produserte over 70.000 selvslukkende stearinlys, kalt «sikkerhetslys». Lysene ble levert ut under aksjonen av DLE og lokale brann og redning- og feiervesen.

Nytt konsept

I 2019 endret prosjektgruppen konseptet fra «Aksjon Boligbrann» til «Røykvarslerdagen». I den forbindelse ble det også laget flere budskap. Komfyrvakt, slukkeapparater rømningsvei og brannøvelse ble inkludert som viktige temaer for «Røykvarslerdagen». Det nye konseptet ble svært godt mottatt. Kjennskapen til «Røykvarslerdagen» økte. Sosiale medier ble en viktigere arena enn tidligere fordi prosjektgruppen så at det var enklere å treffe store deler av befolkningen med korte og konkrete budskap. Prosjektgruppen gjorde et stunt på Facebook, der de gav bort 12.000 batterier til idrettslag og skoleklasser. I løpet av tre timer var alle batteriene gitt bort, og annonsen måtte stenges på grunn av for høy etterspørsel.

I koronaåret 2020 ble «Røykvarslerdagen» heldigital. Aksjonen til lokale brannvesen og DLE ble satt på vent. Takket være gode resultater fra 2019 kunne kampanjen distribueres heldigitalt i TV, i sosiale medier og i nettaviser. En undersøkelse gjort av Norstat viste at hele 83 prosent kjente til «Røykvarslerdagen». Etter kampanjen i 2020 visste hele 94 prosent av de spurte at den var 1. desember. I 2022 hadde kjennskapen til «Røykvarslerdagen» økt fra 83 prosent til 91 prosent, ifølge en ny undersøkelse.

Viktig fremtid

I 2023 vil «Røykvarslerdagen» bli gjennomført med samme konsept som de siste årene. Bjarne Rysstad, kommunikasjonssjef Gjensidige Forsikring, har vært en del av prosjektgruppen i en årrekke.

– Det er svært givende å arbeide med «Røykvarslerdagen». Skadeforebyggende arbeid er veldig meningsfullt. Det gir gode resultater, men det er ikke alltid lett å måle. Derfor tror jeg det blir viktig å stadig utvikle nye metoder for å kunne vise effekten enda mer konkret. Særlig knyttet til hvor mange menneskeliv som reddes på grunn av denne, og andre forebyggende brannkampanjer, sier Rysstad.

En annen som har vært engasjert i prosjektarbeidet over mange år er Tor Erik Skaar. Han er kommunikasjonsrådgiver i Brannvernforeningen.

– Det har vært svært givende å jobbe med denne kampanjen. Særlig når vi erfarer hva slags effekt den har. Dette er den mest kjente publikumsrettede kampanjen vi står bak. Vi må aldri slutte å snakke om viktigheten av å ha fungerende røykvarsler. Det er hjemmets svar på sikkerhetsbeltet, sier Skaar.

I 2023 vil kampanjen satse på en rekke ulike brannforebyggende temaer som levende lys, slokkeutstyr, med mer. Men hovedbudskapet for kampanjen vil være «Test røykvarsleren og bytt batteri ved behov».

– 1. desember markerer inngangen til jul og vintertid med lange, mørke og kalde dager. For mange betyr det blant annet større belastning på el-anlegg, mye matlaging og mer bruk av levende lys. For mange betyr det også et økt konsum av alkohol. Alt dette øker risikoen for brann. Derfor er det veldig viktig å ha en forebyggende informasjonskampanje om brannvern. Røykvarsleren er nok den viktigste sikkerhetsgjenstanden så godt som alle husstander har.

Den redder mange liv hvert eneste år, forteller Skaar.