Norske kommuner har store utfordringer med vedlikeholdsetterslep

- Kommunene står ovenfor en stor utfordring for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Her må kommunene ta grep, sier Ibrahim Temel, avdelingsleder for Eiendomsrådgivning i Multiconsult. Det er de som har laget rapporten på vegne av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

I hovedrapporten fra 2021 ble det avdekket at kommunale bygg hadde et vedlikeholdsetterslep på hele 160 milliarder kroner for å oppnå et akseptabelt nivå. I den nye delrapporten om kommunal eiendomsforvaltning, kommer det frem at det fremdeles er et alvorlig høyt nivå på etterslepet.

I forbindelse med rapporten ble det sendt ut en spørreundersøkelse til alle kommuner i Norge. Målet var å få oversikt over kommunenes utfordringer og muligheter innen bærekraftig eiendomsforvaltning. 83 kommuner deltok i spørreundersøkelsen, noe som tilsvarer 23 prosent av alle landets kommuner. Kommuner i ulike størrelser og fra samtlige landsdeler var representert blant dem som svarte.

Kritiske funn

Undersøkelsen viser at bare 24 prosent av kommunene har klart å redusere vedlikeholdsetterslepet i stor grad de siste fem årene. En tredjedel av kommunene mener vedlikeholdsetterslepet har økt. 66 prosent av kommunene tviler på at de klarer å redusere vedlikeholdsetterslepet i stor grad de neste fem årene.

– Det er en utfordring at kommunene har knappe ressurser, og må gjøre tøffe prioriteringer hver dag. Kommunene må identifisere levedyktige bygg som kan dekke organisasjonens behov på lang sikt, og prioritere disse byggene, sier Temel. 

Utfordringer med kompetanse

Kommunene sliter med å tiltrekke seg riktig kompetanse, samt å holde på den over tid. Små og mellomstore kommuner sliter mer enn store kommuner. 68 prosent av kommunene mener at de ikke har tilpasset kompetanse til å møte nye krav og forventninger innen risikostyring de neste ti årene. 

Kommunene mener at de er bedre rustet innenfor interessestyring og samfunnsengasjement. Der svarer 65 prosent av kommunene at de mener å ha tilpasset kompetanse for å møte nye krav og forventninger i kommende tiårsperiode.

Mange kommuner mener de mangler systemer og rutiner for å innhente god, dokumentert oversikt over den eksisterende bygningsmassens tilstand og egenskaper. Også her viser spørreundersøkelsen at små og mellomstore kommuner sliter mer enn de store kommunene. De fleste kommunene sier de har utfordringer med å kartlegge byggenes egenskaper innen bærekraftsområdene, klimafotavtrykk og økt sårbarhet for klimapåkjenninger. Her har kommunenes størrelse mindre å si.

Kommunene er mer rutinerte, og har bedre systemer når det gjelder kartlegging av teknisk tilstand, lovpålagte krav og miljørettet helsevern. Samtidig det er fortsatt mange kommuner som sliter med disse også.

Halvparten av kommunene som deltok i undersøkelsen mener deres eiendomsenhet mangler kompetanse på dataanalyse (61 prosent), risikostyring (68 prosent), innovasjon og kreativitet (53 prosent) og endring i Norges kraftsystem (63 prosent).

– Må hentes inn

– Dette er bekymringsfulle tall, spesielt at det er mangler i risikostyringen. Gode risikoanalyser knyttet til blant annet brannvern er svært viktig i kommune-Norge, sier Rolf Søtorp, administrerende direktør i Brannvernforeningen.

Kommunene mener de har bedre systemer og rutiner for temaer som lovpålagte krav, miljørettet helsevern, teknisk tilstand, energibesparingspotensiale og kostnader for forvaltning, drift og vedlikehold. Mer enn halvparten av kommunene har valgt «i stor grad» eller «i svært stor grad» på disse spørsmålene.

Samtidig så unnlater en del kommuner å svare på spørsmål om hva EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer (taksonomi) betyr for bærekraftige og lønnsomme bygg, og hvordan dette påvirker kommuner.

- Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg må hentes inn, slik at kommunene kan være bidragsytere til bærekraftskravene. Det er viktig å huske på at det er få ting som er så miljøskadelig, og kostbart, som en brann, sier Søtorp.