Antall omkomne er redusert: - Men vi er ikke i mål

Det er en nullvisjon for drepte og skadde i brann i Norge. 

Mange dødsbranner her til lands starter i umiddelbar nærhet til en person, viser en ny rapport fra RISE Fire Research, som tar for seg forebygging av kroppsnære branner. Kroppsnære branner vil kunne føre til betydelige brannskader før brannen blir stor nok til å oppdages av røykvarsler eller utløse et slokkeanlegg. 

I fjor publiserte RISE en rapport hvor det kommer frem at det har vært en nedgang i antall dødsbranner i Norge over tid - nedgangen settes i sammenheng med økt bruk av røykvarsler, samt strengere lovpålagte krav og medisinske fremskritt. 

Tall viser at Norge er det landet i Norden med færrest antall omkomne i brann.

Skal tallene sammenlignes, må man først og fremst se på oversikten som viser branndøde per million innbyggere. Tallene viser at det er gjort fremskritt når det gjelder brannsikkerhet både i Norge og i Norden. 

Island er ikke med i denne oversikten på grunn av lavt folketall, og gir derfor statistisk usikkerhet. 

I Norge er antallet omkomne i branner redusert med mer enn 50 prosent bare de siste 15 årene.

- Den viktigste årsaken er trolig summen av det forebyggende arbeidet som gjøres over hele landet - og her er det mange bidragsytere, sier konstituert administrerende direktør i Brannvernforeningen, Monica Varan. 

- Vi er ikke mål

- Det er svært mange som jobber med forebygging av brann, fortsetter Varan, og peker på blant annet lokale brannvesen og andre kommunale stillinger, i tillegg til næringslivet, forsikring og en rekke frivillige organisasjoner. 

- Summen av brannforebygging, sammen med teknologi, bedre hjelpemiddel, bedre deteksjon og bedre regelverk tror vi har bidratt til å få ned antall branndøde. 

De fleste som omkommer i brann, er i risikogrupper. Eldre mennesker er blant risikogruppen, og fremover er det ventet at Norge står overfor en eldrebølge. Dermed er det ikke usannsynlig at tallene kan øke. 

I mars i fjor ble det vedtatt en melding til Stortinget med et klart mål: Nullvisjon for drepte og skadde i brann. 

Varan viser til meldingen til Stortinget og understreker: 

- Men, vi er ikke i mål. Vi skal fortsette å jobbe med brannforebygging, og det er viktig at andre også fortsetter å jobbe for nettopp det.

- Gir god lokal effekt

Anders Leonhard Blakseth, fagdirektør i DSB, har lang fartstid i bransjen. Han har med egne øyne fulgt utviklingen vi nå ser resultatene av. 

-Den store endringen som ble gjort gjeldene fra 2016 i forskrift om brannforebygging, har også vært en viktig bidragsyter til å sette fokus på sårbare grupper. Før 2016 var de fleste i brannforebyggende avdeling opptatt med tilsyn i særskilte brannobjekter, mens i forskriften fra 2016 legges det langt større vekt på brannvesenets egen vurdering på hva som kan skje og hvor hendelser kan oppstå. Her er det også lagt stor vekt på oppfølging av risikoutsatte grupper, sier Blakseth.

-Der de gamle paragrafene sa at brannvesenet måtte gå tilsyn en gang i året, er det nå i større grad brannvesenet selv som skal vurdere hvordan de skal brukes sine ressurser best mulig. Det synes klart at dette gir en god effekt lokalt, sier han.

-Hvis vi ser helt tilbake til 1979 vil dagens medisinske behandling av brannskadde også bidra til å redde flere liv enn tidligere, uten at jeg har sett noen spesifikk forskning på det.