Bedre camping med nytt regelverk

Brann & Sikkerhet har vært i kontakt med brannvesenet i flere av de største campingkommunene i landet. Flere melder om noen felles utfordringer. Fra og med campingsesongen i fjor ble det et krav om minst 4,0 meter avstand mellom camping-enheter som står på faste plasser. Det tidligere kravet var 3,0 meter. Dette er hjemlet i en revidering av TEK 17.

3,0 meter. Dette er hjemlet i en revidering av TEK 17. Det er også krav om at campingplassen må organiseres i mindre parseller på maks 1200 kvadratmeter. Mellom disse skal det gå branngater med en bredde på minst 8 meter. Reglene gjelder for nye områder, større søknadspliktig arbeid eller for faste plasser.

Thomas Rønningen er branninspektør i forebyggende avdeling i Lillehammer regionale brannvesen. Der har det ved tilsyn blitt avdekket at den gamle grensen på 3,0 meter ikke er blitt fulgt opp av (tidligere) drivere.

– Gjester har fått carte blanche i flere år. Det var i realiteten 0 meter mellom flere campingenheter og alt for store areal på campingenhetene, sier han. Rønningen sier at befaringer med oppfølging har hatt god effekt tidligere år.

Han sier det både er en utfordring med gjester som tøyer strikken, men også gjester som mangler respekt for det som ofte er unge sesongarbeidere. Samtidig varierer informasjonen gjestene får, sier Rønningen.

– Tar seg til rette 

Trine Bakke er brannmester på tilsyn i Oppdal og Rennebu. Hun sier til Brann & Sikkerhet at de gjennomførte et tematisk tilsyn på sju campingplasser før de nye kravene trådde i kraft. 

– Generelt var det mellom 3 og 5 meter mellom enhetene, sier Bakke. Hun forklarer at det særlig har vært krevende der det er faste plasser for gjester som har langtidsleie. 

– De har hatt en utfordring med å holde avstanden mellom enhetene på minimum 3 meter slik reglene var. Årsaken er kontinuerlig oppbygging av plattinger, gelendre og spikertelt. De hadde alle beskrevet regler for avstander i leieavtalene, men opplever ofte at gjestene tar seg til rette og bygger på, sier Bakke.

– God prosess

Stian Lunn og Jarle Buseth sitter i en sofa og peker på et kart. Lunn driver Lillehammer camping, og Buseth er bransjesjef for camping i NHO Reiseliv. Begge er klare på at det har vært en god prosess med de nye reglene. 

– Vi har følt at vi er blitt godt informert hele veien fra prosessene startet før 2013. Vi har fått sjanser til å gi innspill underveis, sier Lunn. 

Når det gjelder selve reglene, var det i utgangspunktet få problemer for Lunn.

– Her lå infrastrukturen klar. Vi hadde 3,0 meter avstand mellom døgnplassene, og i 2015 ble sesongcamperne flyttet og samlet på en egen del av campingplassen. Der hadde vi også ordnet 4,0 meter avstand før kravet kom, forklarer han og viser på kartet hvordan det er løst. 

Kartet foran Lunn og Buseth blir også delt ut til gjestene når disse kommer. Der kan de se hvor og hvordan de skal parkere, for å passe på at reglene blir fulgt.

– Vi tar oss også en tur ut på plassen for å passe på at det blir som det skal. Da må vi noen ganger påpeke til gjestene at det må rettes opp, sier Lunn. Det er ikke alltid like enkelt å få gjestene til å rette opp i feilplasseringene. Enkelte lytter også mindre på de unge ansatte, han må ofte selv ut og rette på gjestene i etterkant. 

– Dette er en stor utfordring, skyter Buseth inn. 

– Det er sjelden meterne som er problemet. Det er heller at gjester har egne ideer om hvordan reglene er og virker, sier han. 

– Ungdom får ikke den respekten de skal ha, selv om de har god opplæring og erfaring, understreker Lunn.

Vanskelige regler

Selv om det meste rundt reglene har vært greit, så har det også vært litt vanskelig, forklarer Buseth. 

– Det har vært litt utfordringer rundt begrepene som er brukt i forskriften. Blant annet rundt dette med døgngjester og sesonggjester, sier han.

Buseth forklarer at NHO Reiseliv ba om hjelp fra COWI til å tolke nettopp dette. Der ble det konkludert med at etablerte plasser med døgngjester i utgangspunktet er unntatt fra kravet om 4,0 meter. Der klarer det seg med 3,0 meter, sier Buseth. 

Branninspektør Inge Rosenberg i Ringsaker brannvesen sier at de også har fått tilbakemeldinger om usikkerhet på reglene. Det skjedde på et møte de hadde med de fire største campingplassene i kommunen i 2023. Da gikk de gjennom reglene og hvordan disse vil bli tolket. 

– De syntes dette var et nyttig møte. Både å møte hverandre og for å kunne diskutere problemstillinger sammen med byggesaksavdelingen og brannvesenet, sier Rosenberg.

Ført til bedring

– Det er blitt mye bedre etter at regelverket kom, sier Buseth. 

– Reglene er helt greie å forholde seg til nå, sier Lunn. 

– Utfordringen er stort sett gjester, og da er det også ofte de utenlandske, sier han. Både Buseth og Lunn har reist på campingplasser i flere andre land.

– I noen land av disse står campingenhetene nesten helt inntil hverandre. Denne kulturen kan de da ta med seg på reisene til Norge, advarer Lunn. 

Rosenberg mener det nå er lettere for både brannvesen, eiere av campingplassene og gjestene å følge opp reglene. Samtidig er han klar på at det trengs flere tiltak.

– Det med avstander er viktig, men ikke nok til å hindre at branner sprer seg, særlig ved vind og lignende. Det gir gjestene litt mer tid til å håndtere evakuering, egeninnsats med å prøve slokking og varsling av brannvesen og andre gjester, sier Rosenberg. 

Rønningen og Bakke er også klare på at det kreves mer.

- Vi mener endringen er et viktig konsekvensreduserende tiltak. Samtidig er det viktigste forebyggende tiltaket å spre informasjon som kan bidra til økt kunnskap hos drivere og gjester, sier Bakke. 

– Jeg tenker at et viktig stykke arbeid er å kjøre rundt på campingområdene i for eksempel fellesferien. Da kan vi prate med gjester, ha med røykvarsler, røykvarslerbatterier og infomateriell til gjester. Vi sender også mannskapet i 1. utrykningsbilen for å kjøre rundt og blant annet sjekke fremkommeligheten. Dette blir satt stor pris på av campinggjestene, sier Rønningen.